Takk for det 🤍🤍
Hei igjen allerede.
Føler jeg bare må skrive på nytt da det allerede har vært en ny hendelse jeg kjenner behov for å fortelle om da det har skjedd innenfor den siste timen og jeg husker det bedre.
Jeg og pappa satt i bilen han hadde henta meg på jobb. Jeg spurte hva vi har til middag. Han svarte kylling og salat og fortalte at det står en salat i kjøleskapet. Så svarte jeg nei ikke den det er min salat som jeg lager til jobb. Kanskje litt for oppspilt. Og det skjønner jeg at også blir et problem. Etter noen minutter med stillhet spør han hvorfor det blir så viktig for meg. Så forklarer jeg at jeg har kjøpt inn til den laget den slik at jeg skal ha litt god mat på jobb. Så sier jeg at jeg ikke har så behov for å snakke om dette om musikken i bilen skal være så høy. Så sier han, da kan vi være stille. Og akkurat der er det ikke noe problem.
Men så parkerer vi. Jeg sier takk for at han henta meg, men før jeg går ut av bilen sier han. Hvis jeg skal kjøre deg til stallen etterpå så må du ta deg sammen. Også går han ut av bilen og sier. Og jeg skal ikke ha noe surving bare fordi jeg har gitt deg en beskjed. Så kommer hundene våre løpende og jeg blir sittende å kose med Bosse som han heter. Bestevennen min. Mamma har også akkurat kommet hjem og hun går inn like etter pappa og jeg blir stående ute. Når jeg kommer inn antar jeg at mamma spør pappa hva som er galt. Når jeg står i gangen sier pappa. Jeg har bare gitt henne en bekjed om å ta seg sammen fordi jeg ikke vil at følelsene hennes skal gå utover meg. Og mamma sier ja nei det vil vi ikke og så går jeg opp på rommet.
Jeg tror du vil ha godt av å flytte hjemmefra og få litt større perspektiv på ting.
For å være helt ærlig så er det ikke så lett å kommentere dette annet at jeg forstår at ting er vanskelig…
Det er dette med å ta seg sammen igjen… hm…
Ikke så lett å være deg…
Kanskje du kan spørre de om de skulle ta seg en tur til Italia, for der krangler de og fekter med armene og det er greit… : /
Ja tror det jeg, men kommer til å savne hundene i såfall.
Ja takk for det. Var ikke meningen å mase på med flere innlegg. Blir egentlig bare paranoid og redd for at jeg overdriver uten å mene hvis du skjønner så ville fortelle om noe som har skjedd nylig så hvordsn ting skjedde var friskt i minne. Takk for støtten betyr mye! Hahaha!
Jeg tror kanskje jeg hadde fått beskjed om å ta meg sammen…
Du… Det er lov å skrive det du føler.
Ikke alltid så lett å gi råd, og av og til står man litt fast i ting.
Jeg håper bare at ting vil bli litt bedre etter hvert, men det er jo et håp.
Veldig bra du har hundene. Har støtta meg til hunder i familien selv!!! Hunder er fantastiske!!!
Jeg synes ikke du maser.
Jeg har skrevet mange innlegg selv om jeg er voksen, og jeg tror det er bedre å skrive litt for mye enn litt for lite for å få det ut. Jeg tror også at hvis du har noen å snakke skrive med så er det bra å få ventilert litt, men problemet går dessverre ikke helt bort for det.
Det beste er å kunne la vere å stresse hvis det er mulig. Men livet er ikke alltid så enkelt dessverre…
Hva mener du med “jeg tror kanskje jeg hadde fått bekjed om å ta meg sammen”? Skjønte ikke. 😅
Jeg synes rådene du har gitt meg har hjulpet mye så takk for det. Ja det er sant. Håper det blir lettere med åra.
Å… Det var fordi jeg skrev noe jeg sletta… Jeg skrev først at hvis jeg var deg og foreslått at de reiste til Italia. Hva tror du de hadde sagt til meg da…?
Og da tenkte jeg litt sånn “ta deg sammen”. Men det var litt som galgenhumor hvis du skjønner… Var litt som en spøk.
De sier at dersom man tenker på problemene som om man står langt unna, f.eks. i verdensrommet eller noe, så er det lettere å se på de på en litt annen måte… Og det er jo alltid lettere å se ting litt mer utenfra.
Ja jeg prøvde bare å støtte litt, så det er bra!
Åja skjønner hehehe godt de ikke ser denne chatten. Ja kan hende det hjelper å tenke litt sånn. 😊
Jeg kjenner at jeg litt irritert på dine vegne. På foreldrene dine.
Jeg synes jo at faren din i tilfelle surver like mye som han beskylder deg for å gjøre.
Han kunne jo skrudd ned musikken når dere kjørte bil, og snakket om det da. Istedenfor å “overfalle” deg med det når dere parkerer og går ut av bilen.
Nå er jo jeg mye eldre enn deg, men jeg blir også rimelig stresset dersom noen tar/bruker opp mat jeg har planlagt skal brukes til noe spesielt. Eller annet. Jeg liker å ha en ganske stor grad av kontroll på/over ting.
Kan også hende faren din har noe han vil ha kontroll over/på. Noe som er viktig for ham, som han da ville sette veldig lite pris på at du brukte opp/gjorde noe med, noe annet enn det han hadde planlagt.
Nå var sikkert dette bare et eksempel på hvordan kommunikasjonen er/foregår mellom dere. Og det handler trolig ikke bare om mat i kjøleskapet liksom…
Men jeg synes jo at foreldrene dine rett og slett ikke er så flinke til å snakke med deg heller. Jeg synes, utfra slik jeg leser og tolker det du skriver, at det er like mye de som skaper problemene som du.