Jeg føler meg så fjern, jeg klarer faen ikke tenke eller se ordentlig. Det blir verre når jeg går ut pga lys og sånn, i tillegg har jeg sikkelig fysiske plager, jeg er jævlig redd for at det er demens eller noe sånn, siden det bare blir progressivt verre. Noen andre? Eller tips?
Har du mye angst? Jeg kan bli veldig fjern når angsten tar tak, for det blir så altoppslukende. Har du vært hos legen og fortalt ham om dette?
Kanskje det hjelper å skrive ned tanker, symptomer og frykter? Få litt system på det? Anbefaler deg også å snakke med fastlegen din. ❤️
Har du noen metoder du kan prøve på for å prøve å slappe av? For å se om det hjelper?
Jeg kan føle at jeg ser veldig dårlig inni mellom, dårligere enn vanlig, og jeg har flere ganger tatt det opp med optikeren da jeg bruker linser, men det har visst med stress og sånn å gjøre. Og når jeg er skikkelig stressa, så er det veldig vanskelig å tenke og at jeg kan føle at hjernen ikke fungerer.
Kroppen har så veldig manger måter å reagere på spenninger, stress og redsel på. Det hjelper jo ikke akkurat når det gjør en enda reddere, så det hjelper når man vet hva som skjer og hvorfor det skjer. Og at det da kan hjelpe en til å vite hva en bør gjøre når det er slik.
Jeg har inntrykk av at vi folk flest ønsker å skynde oss å få bort fysiske plager, finne en lettvindt løsning på å få det bort, mens det egentlig er en dypere grunn til at vi har det slik. At hvis vi ikke har det bra eller er hele tida i beredskap, da er det ikke rart om vi kjenner det i kroppen vår, og at det vi trenger er å gjøre noe for å få det tryggere og bedre, og for å greie å kjenne at vi kan ha det trygt og godt. Det har så veldig mye å si, men også så mye vanskeligere enn å gå til en fysioterapeut eller noe for å få “fiksa” den fysiske smerten.
Å forholde oss til følelsene våre kan være det vanskeligste, men også det viktigste, vi kan gjøre.
Takk, jeg er ekstremt stressa og har mye angst på grunn av helsesituasjonen min. Jeg er hele tiden dårlig og den fjernheten går aldri bort, sånn uansett hva så sliter jeg med å tenke og alt blir verre når jeg går ut pga lys osv. har vært hos leven og de finner egt ingenting, mrn jeg sliter med å tro at det kun kan være stress og angst. Jeg føler meg jo veldig dårlig generelt og da, med kroniske bettenelser osv
Jeg tror det vil hjelpe deg om du greier å finne måter å slappe av og berolige deg selv på. Det er “bare” nervesystemet ditt som tror at det er fare på ferde, uten av det egentlig er det, og så blir du bare enda mer stressa av at du føler deg slik.
Har du snakka noe med legen din om angst og stress? Den skal kunne hjelpe deg med det også.
Det finnes flere teknikker man kan øve på for å greie å roe seg selv ned, som det å prøve å fokusere på noe som er fint å tenke på eller å studere og fokusere på en gjenstand. Det hjelper iallfall ikke å gjøre seg selv reddere med å gjenta for seg selv alt som er galt eller som føles ut som er galt. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men det har iallfall hjulpet meg å skjønne at jeg trenger å fokusere på små, overkommelige ting, heller enn de tingene som er overveldende og stresser meg. Og sånn mer og mer kjenne at jeg kan takle ting.
Tusen takk
Men, jeg er sånn hele tiden uansett hva og hvor mye jeg har stresset og hatt angst, jeg er helt fjern og klarer ikke tenke til en hver tid liksom
Kanskje du kunne ta en pause fra tiktok
Det som er med stress og angst, er at hvis man fokuserer på det når man kjenner på det, så føles alt bare verre, og man trenger å øve seg på å greie å fokusere på andre ting selv om man har angst.
Det er vanskelig når man har angst hele tida. Har du snakka med legen din om det? Om å få noe hjelp mot det? For det er veldig vanskelig å øve på å roe seg ned, hvis man hele tida f.eks. er overaktivert. Har du hørt om det å være over- og underaktivert? Hvis man lærer seg om det, så kan man etter hvert kjenne igjen når man er på vei til å bli over- eller underaktivert, og vite hva man skal gjøre med det. F.eks. i går fikk jeg panikk pga. noe, og merket at jeg ble overaktivert, dvs. veldig urolig og tankene begynte å fare villeveier. For meg hjalp det å huske at jeg hadde vært igjennom det før, og visste hva som hjalp - hvis jeg var et sted hvor jeg var trygg, å ta kontakt med venner jeg visste ville roe meg ned bare å ha kontakt med og fortelle om dette til, spise noe godteri (sukker hjelper når man er overaktivert) og se på noe på tv som jeg visste ville gi meg en trygg og god følelse. Fordelen var at nå kjente jeg det igjen før jeg “mista meg selv” helt, og at det da var lettere å hente meg inn igjen, i tillegg til at jeg har en hel kasse med verktøy jeg vet nå at jeg kan bruke i slike situasjoner.
Min erfaring er at det alltid hjelper om man kan greier å gjøre noe som er godt for en selv, selv når man er stressa eller har panikk. Om det er en liten god ting man kan tenke på og fokusere på, eller en litt god følelse. Pusten er det man gjerne begynner med, at man kan øve seg på å fokusere på pusten, noe som også naturlig roer en ned. Hvordan man puster har mye å si. Man kan da bli stressa av det også, og det krever gjerne øvelse. En annen ting som mange bruker, er et trygt sted - at man ser for seg et sted hvor man er helt trygg. Jeg har brukt lang tid på å finne et slikt sted, men jeg vet at jeg brukte den teknikken som barn for å greie å sovne og ellers for å takle hverdagen.
Det enkleste å begynne med noe man liker eller som man vet ikke er farlig? Er det noe du liker?
Man må da ville gjøre noe med dette selv. En kan da ønske at noen andre vil roe en ned og hjelpe en, og det finnes folk som kan hjelpe, men hvis man stadig lar stresset og angsten få all plass, så er det vanskelig å komme igjennom. En kan gjenta og gjenta for seg selv det man er redd for, fordi man ønsker å være trygg og at man da vil at man skal passe på, og passe seg for dette, men da vil man også bare fortsette å ha det slik. På et tidspunkt må en velge å tro at det finnes noe som kan være trygt og føles godt, eller iallfall å tro at man kan få hjelpe til å føle det slik.
Tusen takk