Hei
Følelsene mine går opp og ned, fra intens lykke til ekstremt smertefulle eksistensielle kriser, og det er slitsomt. Livet er ikke lett.
Jeg trodde jeg var ekstremt stygg. Nå er jeg på nippet til å forstå at jeg er fin nok. Og det er jo fint.
Men livet gjør så vondt at jeg ikke alltid vet hvordan jeg skal klare å sette en fot foran den andre, og så blir jeg så lykkelig at hjertet nesten brister.
Samtidig virker jeg nok rolig og avbalansert, helt til noen ser meg som et hissig lite lemen eller helt rød i ansiktet og på gråten. Noen kjenner meg som rolig og avbalansert til tross, de har aldri sett meg anderledes.
Jeg blir så rørt over at du kjemper til tross for alt. Du skrev at du følte deg stygg før men nå føler du deg fin likevel. Det er godt å høre for du er fin tristtrist.
sånne brutale svingninger er forferdelig å leve med. husker jeg hadde en del av det før jeg ble medisinert. helvete på jord. som en venn sa: du er stabilt ustabil. jeg kunne være i mørkets avgrunn og i himmelriket på samme dag. du har min fulle medfølelse lis. det som virker bra her er at du i alle fall virker å nyte solskinnet mer når det først er. og det er viktig. en sa en gang noe som: engster du deg for regnet får du ikke anledning til å nyte solskinnet. varm klem fra meg til deg lis <3