Er jeg for sensitiv for denne verden?

Følelser og tanker
1

Jeg er 24 år og er allerede veldig sliten av livet, men mest av alt meg selv. Har hatt en oppvekst som har revet meg i mange biter men med styrke fra meg selv og litt hjelp har jeg klart å lappe meg sammen igjen, på den best mulige måten hverfall.

Jeg har hatt 2 stk i familien min som har vært med på å påvirke i stor grad hvordan jeg er bygd opp sånn som jeg er idag, på den negative måten. Jeg som lita har fått se og kjenne på sinne fra et annet menneske pga alt og ingenting. Det har vært litt fysiske hendelser men mest psykiske som egentlig har fått meg selv til å tenke at jeg ikke er verdt noe, at jeg er alt for følsom og ikke tåler noen ting, fått kommentarer på både klær, kropp og tankegang. Dette er kort oppsummert men det er så mye vondt som ligger bak det uten at jeg skal gå i detaljer.

Har alltid vært et menneske som bryr seg mer om alle andre enn meg selv, liker liksom å sette meg selv sist for å få andre til å føle seg bedre. Med årene har dette gått veldig inn på meg med at jeg selv ser på meg som mindre verdt enn andre. Uansett om det gjelder utseende, talent, personlighet, kunnskap osv…

Jeg kan med hånden på hjerte si at min sterkeste egenskap er kanskje å gruble og tenke å ikke minst la følelsene mine styre livet mitt.

Jeg er også veldig heldig fordi jeg har andre familie medlemmer som bryr seg og fine venner som alltid støtter meg og sier mange fine ting. Og det er dette som er så vanskelig og vondt, fordi jeg klarer ikke å ta det innover meg på den måten at jeg tror det.

Jeg har kommet meg så langt i livet som jeg aldri har trodd å jeg kan kjenne på mestring og gleda av og til men plutselig ut av det blå kan jeg ofte føle meg så trist, sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å nå opp til forventningene mine, fortvilet og i værstefall miste kontroll på følelsene mine slik at jeg ender opp med å få et gråte anfall der jeg sliter med å puste fordi hode blir helt kokt.

Og når jeg har det så tungt kan jeg ofte føle at jeg er en byrde og at jeg ikke passer inn i denne verden. Føler jeg bare mislykker i det å være menneske.
For en ting er sikkert, og det er at livet er virkelig ikke for pyser❤️‍🩹

2

Du skriver mye om følelser. Men lytter du til intellektet ditt også?

3

Så ofte som jeg kan og av og til vinner den men disse følelsene som kommer av tanker jeg «tror» er sanne tar som regel overhånd. Er bevist på at tanker kommer å går men av og til kan jeg være for «sensitiv» kanskje til mine egne tanker også tro på dem uten å rekke å tenke over om det er sant.

Det er litt som om det er laget et negativ tankemønster i meg. Bruker å sammenligne det som at tankemønsteret mitt er som dårlige, frosne bilspor på veien også er det jeg som er bilen som sliter med å komme ut av det og på rett spor igjen. Det kommer til et punkt der man blir så «vandt» med måten å tenke på at man ikke legger merke til at den er der å «skader»

4

Du virker å ha en intellektuell forståelse av problemet, og det er bra!

Det finnes folk som kan lære deg bl.a. tankestopp- og desensitiviseringsteknikker, men så vidt jeg vet er det bare enkeltindivider som ikke er knyttet til noe spesifikt miljø, så de er ikke så lett å finne.

5

Takk for svar🌷