Jeg skriver ned her, fordi jeg er litt rådvill ift hva som gjøre at jeg har handlet slik jeg har gjort. Jeg har siden mine handlinger kom til overflaten reflektert mye og kommet nærmere et svar. Kanskje det er noen som har kjent på det samme og har erfaringer og tips å komme med.
Jeg er en oppgående kar, som er selvstendig og som har klart det meste jeg har ønsket, både med karriere og familie.
Samtidig har jeg hatt en tendens til å isolere meg og til tider gått inn i min egen sone, der jeg jeg har kunnet være meg selv og gjøre som jeg vil. Jeg har nærmest blitt avhengig av mobilen, skrolling, spilling en slags flukt fra virkeligheten. Dette har også medført erotiske sider, først porno og så chat/kontaktsider. Og så har jeg møtt et par stk.
Rett etterpå putter jeg det inn i en mental skuff, og glemmer det, som om det ikke er virkelig. det er ihverfall det jeg forteller megselv, mens det ER virkelig. Dette til tross for at jeg har hatt en relasjon, slik at dette i praksis blir utroskap. Jeg er en snill fyr og tar alltid vare på de rundt meg, men samtidig gjør jeg dette, sårer de som står meg nærmest. Dette representerer verdier som jeg ikke kan ha som person, som jeg selv forakter.
Relasjonen jeg er i, har de siste årene vært preget av stress, konflikt og manglende kapasitet til å se hverandre, da mener jeg det å se hverandre på et dypt plan. istedenfor har vi hatt en slags isfront, som er vanskelig å beskrive, en isfront, men samtidig som at vi spiller på lag. Sexlivet har også vært veldig stille, som har fått meg til å. bli usikker. Jeg vet at jeg ser bra ut og er en attraktiv fyr, så det handler nok mer om hvordan vi hadde det.
Hvorfor gjør jeg egentlig dette? Er det spenning, behov for bekreftelse, skyver jeg henne bort med vilje, sliter jeg egentlig med å skape dype relasjoner, er jeg en narssisist/psykopat, et utro svin? spørsmålene er mange, men svarene få.
Jeg sliter også med å prate om dette til henne, jeg klarer ikke å få ut alle detaljer, kanskje i frykt for å miste henne. Det skal sies at jeg har skrevet ned alt jeg har gjort for å fortelle alt, det er pratingen jeg sliter med, det bare stopper opp. Jeg skylder å gi en forklaring, men det er vanskelig.
På hennes side, opplever jeg henne som dømmende, utspørrende og negativ (selvfølgelig med full rett). Men det gjør det vanskelig å åpne opp, å dele mine tanker og følelser.
Jeg har siden dette kom fram, hatt en liten reset, jeg unngår telefonen min, og derav også de destruktive mønsterne som førte til de dårlige valgene. Jeg prøver å bli tryggere på meg selv, og reflektere over det jeg har gjort, og forstå hvorfor. Jeg må være sikker på at jeg klarer å unngå dette i framtiden, dersom jeg skal prøve med henne, det skylder jeg. Jeg onanerer ikke (som jeg før gjorde daglig) Så planen er nå og ta en periode for å se om jeg klarer å håndtere mønsterne, dersom jeg klarer det, vil jeg prøve.
Ta gjerne kontakt om du har vært gjennom det samme, eller har noen gode tips og råd. (over 30 år)