Jeg var gift med min ekskone i 10 frem til 2021, og vi har to barn sammen. Når vi skiltes flyttet hun med barna til en annen side av landet, og avtalen var at jeg skulle besøke de annenhver måned og få besøk av de annenhver måned, altså ha samvær ca hver 4. uke. Relativt lite i utgangspunktet, men det koster å reise så langt.
Grunnen til at det ble slutt var i hovedsak min psykiske uhelse. Nå mener hun at siden ungene reagerer negativt etter jeg har vært med de må det skyldes ptsd. Og derfor skal jeg nå ikke få de på besøk, men bare reise til dem hver 6. uke. Jeg får ikke se dem i jul, bursdager o.l. Og jeg får bare noen timer i løpet av helgen jeg er der sammen med barna.
Jeg er blitt helt frisk for lenge siden og er ingen dårlig pappa eller person. Trenger litt råd, for nå er denne situasjonen alt jeg klarer å tenke på. Og det føles så utrolig trist og frustrerende! Føles som jeg mister barna mine helt.
Hei.
Det var veldig leit å høre. Særlig at hun bruker hvordan du har hatt det før, mot deg nå. Det høres kanskje ut som hun kan drive og manipulere eller få det til å bli slik hun ønsker, for at hun skal få viljen sin.
Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd. Har dere vært igjennom noe mekling, eller er dette avtaler dere har kommet frem dere selv i mellom. Jeg tenker ikke at hun kan bare si eller bestemme at det er slik, når det ikke er det. Har du noen dokumentasjon på at du er frisk, noe eller noen som kan støtte deg i det? For det fremmer jo saken din, og kan motbevise påstandene hennes. Mentalhelse har også en foreldresupport, kanskje de kan gi deg gode tips? Jeg ville iallfall kontaktet noen som har greie på dette og som kan gi deg konkrete råd om hva du kan gjøre, og som har erfaring og kunnskap på dette.
Jeg ville iallfall ha kjempet for å få lov til å være med barna, og for å vise barna at du ønsker det. For det er jo ikke godt å si hva ekskona de sier til dem.
Jeg har noe dokumentasjon på at jeg er bedre. På det verste fikk jeg muntlig kjøreforbud pga psykose (stemmer/lyder). Nå skal jeg begynne å kjøre buss, og da trengte jeg ytterligere avklaring fra psykolog at jeg var frisk nok, og det fikk jeg.
Jeg mistenker at hun manipulerer meg etter beste evne. Jeg skjønner at hun ikke ønsker å ha mye med meg å gjøre, men jeg har da rett til å se barna mine uten at hun trenger å være der. Men hun nekter å la meg være aleine med de mer enn noen få timer av gangen. Hun påstår at hun kun gjør det som er best for barna, men jeg tror hun, kanskje ubevisst, først og fremst vil holde meg unna for sin egen del. Hvor finner jeg foreldrestøtten her på siden, foresten?
Hvis du går inn på mentalhelse.no og blar litt nedover sida, så kan du trykke deg videre der.
Det høres ut som hun driver og undergraver dine rettigheter, og at du står sterkt her - at hun ikke kan holde på slik. Og at du står sterkt i denne saken.
Ellers så er kanskje familievernkontoret dem som kan hjelpe best. Jeg har selv ikke vært i en slik situasjon, så jeg vet ikke nøyaktig hvor det er best å få hjelp, men vet om andre som har trengt å få hjelp til å komme frem til gode samtaler.
I verste tilfelle må man koble inn advokat og rettssystemet, men det prøver man vel mest mulig å unngå.
Bra jobbet med å bli frisk fra psykoser osv. og ut i jobb igjen :)