Fanget i ett bur

Depresjon ødelegger ofte mine dager. Jeg kan ha en god dag også plutselig slår det ned i meg som ett Lyn og min depresjon tar over og endrer mine følelser om dagen. Jeg er egentlig en person full av latter men dette kveler ofte den delen av meg. Jeg er fanget i ett bur.

Vet litt hvordan det føles… Lett å si, men ikke la det kvele deg helt! Vi kan godt skrive… Prøvd svare før, men ble noe tull med siden jeg ikke helt fant ut av… og foretrekker skrive privat meldinger, og ikke alt offentlig for " alle" liksom…
Håper det vil løsne seg litt for deg etterhvert! 😊

Jeg har vært i en situasjon som deg, nok en Light versjon men, jeg vill ambefale å starte med noe som teater. Det er sykt hvor mye du kan utvikle deg av å pushe gjenom den barieren, du blir kvitt sosial angst som gir deg STOORT rom til å få nye venner og gir deg muligheten til å være den du er. Desuten, alle teatere har en super sammenknytta gjeng, om du blir med i den, så kommer de ikke til å la deg bli trist, så hvis du faller ned, og deprisjonen slår, de backer deg og løfter deg opp igjen. Det er sykt hvor kule teater gjenger er. Virkelig ambefalt å prøve. for meg var det nøkelen til buret.

Så fint å lese at du fant nøkkel til buret, og at nøkkelen var teater. Det er absolutt et sted en kan få mange, nye venner og utfordre seg selv i trygge rammer. ☺️

Har du mistet tilknyttningen til noe i deg selv? Kan det hjelpe det å se innover, en indre selvranskelse? Selvfordypning?

Selvkjærlighet? Selvomsorg?