Føler meg helt utenfor alt og overalt
Veldig tungt å ikke kunne glede seg over noe eller kjenne seg normalt , som alle andre
Er en lang historie og den er bare min, men jeg har lenge kjent på at jeg ikke klarer den hverdagen lenger
Er intenst ensom, selv om jeg har mange som gjerne vil møte meg og ønsker å bli kjent med meg
Så har jeg helt lukket meg selv inne i meg selv
Syntes alt er så falskt og deprimerende
Klarer ikke å dra meg selv opp av det svarte hullet som jeg kjenner at jeg befinner meg i
Alle har aktiviteter og føler seg tilfreds virker det som, mens jeg bare står utenfor alt
Sliter mye med selvbebreidelse pga tapte sjanser i livet, at ingenting går fremover
Er veldig deprimert om dagen og juledagene og nyttårsaften gjør det ikke bedre
Er så slitsomt med alle mennesker som liksom prater “rundt meg” hele tiden
Jeg hører ikke hjemme noen steder jeg på en måte
Skulle ønske at jeg hadde noen å snakke om de vonde tankene om, klarer ikke å være glad uansett hva som skjer
Noen som har opplevd lignende tilstand?
Er som en ond tvilling som henger over meg og forteller meg at jeg ikke duger og får meg til å sammenligne meg med alle
Det eneste som hjelper mot den onde tvillingen er å ta eierskap over h*n. Det er din egen stemme som skal fortelle den onde tvillingen hvor skapet skal stå, ikke omvendt.
Du er ikkje åleina om å ha det slik, eg er en 32år gammel kar med 2 barn og samboer, men i depresjonen føles eg også ensom. Står i dette sorte hullet som du beskriver, sliter med sjølvforakt og kjenner ingen glede. Selv å glede meg over å se barna mine sliter eg med å kjenne på noko. Det er vanskelig. Eg håper du får noe hjelp med dette, kansje en tur til fastlegen din å snakke ut om det kan ver en begynnelse.
Hei! Hvordan går det med deg? håper du ikke gir opp. jeg vet endel om hvordan du har det. Jeg har hatt en veldig vanskelig juletid, pga grua meg til endel utfordringer med det sosiale. Oog jeg skulle hjelpe til på en slags gudstjeneste for de som ikke har råd til julefeiring, og ikke har så mange å feire med. Det var bare et eksempel. Følte at det meste var vanskelig i jula og nyttår. Å ta imot besøk, og være på besøk. Når jeg har en indre stemme som vurderer alt jeg gjør, som nesten aldri gir en fred. Jeg er en mann på 66 år. Er gift og har barn og barnebarn. Det hjelper meg å ha en god kone. Håper du har noen du kan være sammen med! Det hjelper meg også å ha tro på en Gud som forstår meg, elsker meg , og har kjent meg fra jeg ble født, ja før det også.
Skriv gjerne tilbake!!