Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt ♥️
En setning jeg kom over som traff meg mitt i hjerte .
Aldri følt meg så ensom som nå.
Det er trist, og vakkert på en gang, det du skriver. Fikk du noen henvendelser fra mennesker da du skrev det. Føler du ennå på ensomheten?
Kan være ensom selv om er rundt mange. Å være ensom har ingenting med å være alene eller søt.
Utifra posten din vil jeg tro fra mine egne erfaringer med ensomhet, at du føler deg ensom fordi du har mistet kontakten med noe inni deg selv? Hva gjør du livet? Føler du at du er på rett vei? Begynn å se innover.
Selv om du føler deg alene så er du ikke alene
jeg er ensom men stygg som f.
Hverdagen er hektisk, ensomheten blir litt gjemt i hverdags kaoset . Men kan merke det godt om natten at ting ikke er 100%
Jeg har en lang vei gå, et steg i riktig retning… jeg har søkt hjelpt hos psykolog og skal i samtale i morgen . Både gleder og gruer meg .
Jeg vet ikke hva som er skjedd med meg dei siste årene . Jeg var en gang en sprudlende, glad og smilende . Jeg gledet meg over livet.
Med årene har det gradvis gått nedover .
Noe med selvtilliten min som har gått helt på bunn. Jeg prøvde for snart 2 år siden og ta livet mitt . Men innsåg at jeg ikke ønsker det. Det var ikke løsningen. Med barn og mann klarte jeg og innse at jeg hadde større problem enn jeg først hadde trodd.
Fikk hjelp og kom meg …men tilbake fall med dårlig selvtillit osv komme stadig oftere . Angst for å møte folk , og ikke leve opp til forventningene både venner og familie har til meg . Spesielt familie (foreldre og søsken ) …jeg her en idiotisk tanke om at jeg skuffer folk rundt om jeg ikke f.eks har hus ryddig , lage mat …stille opp på alle møte osv osv … blir så sliten av meg selv . Jeg har mange rundt meg , mange som bryr seg . Hvorfor klare jeg ikke se det ?
I morgen skal jeg tilbake til psykolog og håper det vil lette litt etterpå .jeg håper og tror det .
Det er vondt å lese hvordan du har et. Jeg fikk mye å tenke på nå. Det er så mange ting som gjør at man sakte mister seg selv, glir fra å leve til bare å eksistere, og da ikke for seg selv, men kun for andre. Når man prøver å ta livet sitt som siste utvei, og man heller ikke ser en utvei der man fysisk rømmer bort, er situasjonen bunnløst fortvilende. Man kan rømme fra andre mennesker, men man kan ikke rømme fra seg selv. Det er godt at du nå får psykolog hjelp til å få orden på tankene dine. Vær åpen, ærlig, og redelig i dine samtaler, og ta imot råd fra den profesjonelle hjelperen er vel alt jeg kan si.
Jeg kan kun skrive, hvis du tror det hjelper å prøve å skrive det av deg, få det vonde ned på papiret. Jeg kan skrive meldinger også hvis nødvendig, og være en man kan ringe hvis krisen i livet for en person er helt akutt. Men du har allerede mennesker rundt deg som sier at de er glad i deg, og gir deg den kjærligheten og omtanken du trenger, og da kommer jeg litt til kort. Jeg har bare kjærlighet og omtanke å gi, så jeg kan ikke gjøre noe, de som allerede er nær deg kan gi og sikkert allerede gir. Send en direkte melding, om du likevel føler at jeg kan være til hjelp.
Det virker som er mye negative tanker som sliter med , at du har kommet på et negativt spor eller fått endret kurs i livet. Jeg er litt treg med svare. Jeg sliter litt selv å , har ikke heller verdens beste selvtillit. Har mye angst, mye jeg ikke tør.
Det med å alltid ha ryddig hus. husk at alle er bare mennesker. ingen mennesker er helt perfekt. et hus ser ikke alltid ut som en boligannonse har jeg lært :) noen er mer rotete av seg som personer fordi de har det som personlighetstype.
Sånn for meg kan det vel virke depresjon. Meditasjon har hjulpet meg litt på den biten.
Jeg vil dele med deg noe jeg selv tenke her en gang: At man er ensom hvis man ikke kan dele seg selv med noen andre, dvs. den man er og hva som foregår inni en selv.
Det er min opplevelse av ensomhet, og av hva som hjelper.
Hei. Vil så gjerne bli kjent med deg. Følte kaller til å ta kontakt med deg