Hei! Jeg er en ung mann på 22år som har og har hatt mine utfordringer her i livet. Har blant annet kjent mye på ensomhet oppigjennom årene. Har egentlig bare blitt værre og værre med årene! Har alltid hatt folk rundt meg men er ikke det det handler om. Har innsett at de jeg har hatt rundt meg alltid har vært folk som har skapt mye drama, slitt mentalt eller vært ubehagelige for meg med for mye energi, mye kommentarer som kan såre og klagete med en negativ holdning og energi i livet. Vi har også vært svært ulike og selvom dette er en helt ok ting å være så har det fortsatt ikke matcha. Mange på min alder er for eksempel mye på fest noe jeg har prøvd men erkjent at jeg ikke liker! Noe som igjen gjør at jeg føler meg utenfor på skolen, ikollektivet og ellers. Det har vært ei som har hatt rusavhengig og er nå ren men henger iblant med folk som ruser seg noe som gjør jeg ikke klarer å stole på henne. Ei anna sleit mye med en mor som var lite tilstede og utagerende noe som endte med en stor konflikt mellom henne meg og min bestevennine som igjen gjorde meg syk. En siste har slitt med selvskading og er derfor dømmende og mye dramatisk. Så har jeg da vært den ene som har stått i alt dette. som er den snille og gode men har gått på bekostning av min helse har jeg innsett. føler meg mye trist, tom og ulykkelig. Kjenner også mye på at livet er så urettferdig og kan også føle på missunnelse og sjalusi noe jeg ikke ønsker men ikke klarer å styre! Har hatt andre venner som har vært fantastiske igjen men de har bare gått bort sakte men sikkert. De gangene jeg har tatt kontakt med dem har de enten ikke tid pga kjæreste, aktiviteter som jobb eller andre sosiale venner. Og de få gangene vi møtes har de hatt andre venner fra sin krets med. Dette er kos men får ikke vært kun med dem den ene vennen da. og etterpå tar det kanskje ett år til neste gang. Har bare vært utrolig tøft og vanskelig for meg. Har påvirka min selvfølelse,livsgnist og forhold til andre. Har selv blitt svært usikker på hvem som er til å stole på. Har begynt å isolere meg selvmed musikk, serier og tiktok på rommet i flere timer istedenfor å være sosial. Vil ikke ha det sånn! Trenger hjelp! Har gått til psykolog også men føler jeg nå må gjøre jobben! Men vet ikke hvordan. er jo skeiv og bipolar også så er ekstra sårbar for dette. Men samtidig er det ekstra viktig for meg da å finne gode og ekte mennesker og relasjoner å ha rundt meg. Men hvordan??? Takk på forhånd. Dere gjør en viktig jobb<3
Du er ihvertfall ikke alene om å oppleve det du beskriver, men for de aller fleste er det en periode man reiser forbi og gjør seg ferdig med. Det som fungerte for meg var å finne noen eldre folk å henge med (gjennom felles hobbyer og interesser) - slik at jeg kunne observere hvordan de håndterte utfordringer i livet. Veldig mye har ingen verdens ting med deg å gjøre, så alt det kan du egentlig bare ignorere. Fortsett å bruke psykologen til det psykologer er best på. Du virker reflektert og oppegående og jeg ønsker deg lykke til!
Veldig godt tips! Skal ta dette med meg videre❤️