Suksess
«Jeg har nylig innsett at suksess er relativt. Troen på at suksess er likt for alle er det som fikk meg til å slutte studiet i første omgang. Jeg tror ikke Even skjønte det heller. Han mente jeg måtte kutte av meg helsevesenet fordi jeg aldri kom til å nå opp til de andre som startet studiet før meg. Den ideen er absurd, men jeg ble faktisk engstelig av det. Jeg tror Even også har møtt, og fortsatt møter, den realiteten. Han hadde store drømmer om å bli en politiker, og hvem vet, kanskje han blir det til slutt, men jeg håper ikke han mister all oppfattelse av verdi i livet sitt dersom han aldri når dit. Dersom suksess for ham er å bli politiker så håper jeg i hvert fall at det er hans egen driv og engasjement som driver han, ikke samfunnets kollektive syn på suksess. Hva er penger og status dersom du er deprimert, har angst og føler deg ensom? Det høres ut som en klisje, men det å fokusere på de små tingene i livet gjør deg virkelig lykkeligere. Hvis du er snill nok mot deg selv til å gi deg selv mål innenfor personlige realistiske rammer så er det høyere sannsynlighet for at du kommer til å føle deg suksessfull. Det er egentlig ikke så vanskelig, men jeg overkompliserte det. Livet er ikke som en film der hovedkarakteren plutselig får superkrefter og oppdager at han eller hun plutselig kan oppnå hva enn de vil. Livet er rundstykker, - »
Vera løftet på det tørre rundstykke foran seg på tallerkenen. «- deilig kakao med krem-» og deretter kakaokoppen.
«-og alt annet rundt oss. Det er fantastiske små variasjoner i hver dag, og vi kan velge å ignorere de, og se etter ett større mål, eller sette en verdi på dem. Jeg tror det er litt som kunst. Kunst er relativt, og verdien bestemmes av den som opplever det. Livet er ett kunstverk, og vi bestemmer verdien på den.».
Vera tok en stor slurk av kakoen slik at kremen festet seg som en bart over leppene. Hun lo og tørket det av med ermet. «Alt dette høres fint ut, men helt ærlig så aner jeg ingenting om livet. Jeg tror ingen gjør.»