Hele livet har jeg følt at jeg ikke ar bra nok. Ikke på skolen, ikke på jobb, ikke for noen. I den siste tiden har jeg følt at det har blitt verre. Veldig lite energi, lite søvn, tenker mye for meg selv.
Jeg er veldig dårlig å forklare hvordan jeg føler det fordi jeg er autist men jeg prøver alikevel fordi jeg vet ikke hvor mye lengre jeg klarer å late som at alt er bra. Noen ganger når jeg gjør noe feil på jobb tenker jeg fort at det er jeg som er problemet. Fordi jeg føler ikke at jeg får til noe som helst. At hvem som helst hadde vært bedre enn meg.
Jeg har aldri fått meg noen ekte venner så jeg kan aldri prate til noen om hvordan jeg føler det. Jeg blir bare misforstått når jeg prøver likevel.
Jeg ser også ingen fremtid for meg egentlig. Jeg ser bare at jeg altid kommer til å være alene. Aldri få en kjæreste eller noen venner. Helt realistisk, hvem ville vært kjereste med noen som meg så er så feit, har autisme og er så ubrukelig i det aller meste? Ingen.
Jeg ser bare ikke hvordan eller hvorfor jeg burde fortsette i livet når det er sånn. Jeg føler meg bare så utbrent og verdiløs akkurat nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.
Hei. Jeg kjenner en person som har det litt slik som deg. Jeg ble rørt av å lese innlegget ditt. Det er ikke greit å bli misforstått.
Jeg lurer på om du kunne tenke deg å ha kontakt med denne personen. Han har også autisme, men fungerer veldig godt. Ofte er mennesker med autisme stabile og ærlige. Jeg tror dere to kan ha mye å snakke om.
Det er viktig å kunne snakke med noen som forstår hvordan man har det. Samtidig tenker jeg at det er viktig å finne løsninger sammen.
Jeg er i familie med denne personen. Han er ikke medlem, og jeg tror ikke han ønsker å bli det. Han håper å finne venner utenfor slike grupper. Samtidig tror jeg ikke han helt ser at det kan være fint å starte et sted der man blir forstått.