Jeg har en venne gruppe på mange jenter og gutter. Denne gjengen er en ordentlig ungdomsgjeng. Jeg har hatt det kjempe gøy med de og hengt mye sammen siste månedene, men i det siste har det skjedd greier. En kveld hos en venn spør plutselig en av guttene om noe i fortiden min. Noe som skjedde på barne skolen og som jeg er veldig flau over og trodde ingen visste om. Spesielt ikke han som ikke gikk på samme barneskole som meg. Det ble ukomfortabelt noen sekunder og jeg ler det av. Venninnen min som har vært venninnen min siden 6 klasse smiler og gir blikk til guttene som om de vet noe jeg ikke vet.
En annen dag noen dager etter dette skjer litt det samme. Vi ser på Norge mot Elfenbenkysten. Så hvisker den samme fyren fra sist noe til en annen og han spø meg, om meg og en jente, som har kjæreste og er heterofil, har kyssa. For context er jeg jente selv og dette blir selvfølgelig sett ned på i den lille kristne bygda vår. Guttene fniser og smiler og jeg sier nei. Så sier venninna mi, «det var ikke det jeg sa» oh hvisker fyren som er kjæresten hennes i øret. De ser på mæ og hvisker ekstremt mye og skriver til hverandre på telefonen sånn at ingen vet hva de snakker om. Så sier de plutselig at det var en av de andre venninnene mine som hadde sagt at jeg og denne jenta kyssa. Hun sier med en gang at hun ikke gjorde det, men det gir meg en anelse om at de snakker om meg bak min rygg og at det går rykter om at jeg liker jenter, for de spurte også etterpå om jeg og en annen jente er sammen, som vi ikke er for igjen, vi begge liker bare gutter.
jeg er ikke i mot homofili i det hele tatt, men hvis jeg har det ryktet på meg vil flere i gjengen holde seg unna meg. Nå tørr jeg ikke å komme på ting for det blir bare ukomfortabelt og jeg blir på gråten hver gang og vil hjem. Er dette verdt å bry seg om og hva skal jeg gjøre?
Dette høres ut som mobbing, og det er jo trist at de holder på sånn med deg. 🥹 Sånne personer som mobber andre, har som regel dårlig selvbilde, og mest sannsynlig så er det noe ved den personen de mobber, som de er misunnelig på.
La de fare! Når det ikke er sant det de sier om deg til deg, så si bare klart fra om det, og spør dem om hvordan de hadde følt det hvis noen hadde spredd løgn 🤥 om dem? Og spør om de synes det er greit å oppføre seg sånn mot en venn? Du trenger ikke å finne deg i sånt fra såkalte venner, for ekte venner ønsker ikke noe vondt over sine venner, ikke sant? ☺️
Hei, takk for fint svar🥹. Jeg har vurdert å si noe til venninnen min om hun faktisk har sagt usanne ting om meg til kjæresten sin og om de snakker om meg når jeg ikke er der. Men vi skal på menighets tur samen om noen dager og vil ikke lage dårlig stemning. Men jeg er redd de har skjønt at jeg har skjønt at de kanskje gjør dette og er litt sur og skuffet. Jeg tror ikke jeg blir invitert til så mye mer etter turen.
Burde jeg si noe før turen eller etter?
Hvis vennene dine lager intriger og drama som følge av noe som skjedde på barneskolen(!), burde de jammen se seg selv i speilet først, men jeg forstår at det kan være slitsomt å bo på et mindre sted der alle kjenner alle.
For min del har jeg lært at selvironi fungerer godt, så jeg om noen tok opp noe pinlig jeg hadde gjort for en evighet siden, ville jeg kanskje ha sagt: “Man blir ikke pingvin av å åpne en fryseboks”, og tatt dette med litt humor; “håper det ikke er noen som også tror at jeg er en sulten vampyr som vil spise dere til middag.”
Så hva som enn har skjedd, er dette for lengst fortid; begynner noen å spre usanne rykter som følge av dette, trenger de en god psykolog; her lager man drama ut av ingenting.
Samtidig virker det som du tar deg nær av det, slik at selvironi-løsningen kanskje ikke fungerer så godt hvis man har opplevd mobbing eller vonde ting tidligere, men hadde jeg vært deg, hadde jeg forsøkt å ikke bry meg - du har ikke noe å være flau over.
Problemet er når andre begynner med baksnakking og ryktespredning; venner gjør ikke slikt.
Takk for råd og tips, jeg har innsett at dette er ikke hvordan venner skal få deg til å føle. Jeg hang med litt andre folk i stedet i dag, de lo jeg 3x så mye med og jeg følte meg god etterpå, ikke på gråten som med de andre. Jeg har opplevd en vond episode med de gamle vennene før også, så jeg velger å respektere meg selv og holde meg unna sånne folk. Jeg og de to andre jeg hang med i dag har planlagt å henge mye sammen framover og jeg gleder meg i stedet for å grue meg.
Hvis de andre kommer med kommentarer eller flere rykter skal jeg følge ditt råd:)
Dersom folk driver med ryktespredning, ville jeg verken brukt mye energi på å benekte eller forsvare meg. Folk tror ofte det de har bestemt seg for uansett. Du vet hva som er sant. 😉 de kan være uvitende. Mens du kan være smart.
Når noen bruker tid på å snakke om deg i stedet for å fokusere på sitt eget liv, sier det ofte mer om dem enn om deg. Kanskje har de ikke nok innhold eller mening i sitt eget liv, og derfor blir du det som skaper spenning og samtale.
Likevel du trenger ikke være underholdningen deres.
Hvis folk hvisker foran deg, kan du ta kontrollen tilbake.
Si gjerne med et smil: «Tør dere å si det høyt, så alle kan høre?» Er det en gutt og en jente som står og hvisker, kan du spøke med: «Dere får nesten skaffe dere et rom.» 😄 Da viser du selvtillit uten å synke ned på samme nivå.
Hvis noen forsøker å snu situasjonen eller spille på følelsene dine når du påpeker oppførselen deres, kan du rolig si: «Jeg tror du tåler at noen er ærlige med deg.» Så lenge du holder deg til å kommentere handlingen og ikke går til personangrep, er det vanskelig å kritisere deg for å være saklig.
Et tips er å se på Jefferson Fisher på YouTube. Han har mange gode råd om hvordan man håndterer mennesker som oppfører seg dårlig i ulike kontekster. Han har hjulpet meg mye.