Hei,
Jeg er 26K. Jeg har flere ting jeg må hanskes med på daglig basis - inkludert depresjon, angst, sosial fobi, atypisk anoreksi, samt PTSD mm.
Har en forholdsvis høy utdanning - men sommeren i fjor, 1 mnd etter at jeg fullførte denne, prøvde jeg å ta livet mitt. Jeg er periodevis veldig dårlig, og føler jeg mangler styrken til å fortsette. En sånn periode føler jeg at jeg er igjen nå. Tankene mine dreier seg nesten konstant om diverse måter å dø på. Hver dag husker jeg også på alt som skjedde med meg, flere år med psykisk og seksuelt misbruk. Hver dag er et konstant negativt tankekjør. Her om dagen hadde jeg igjen mareritt hvor jeg blir voldtatt. Jeg får altså ikke fri fra tankene mine i søvne heller.
Logisk sett vet jeg at jeg hadde ødelagt livet til et par mennesker om jeg gir slipp, men jeg føler det ikke er meningen at man skal gå rundt og føle man er i sitt personlige mentale helvete 24/7. Jeg er utrolig sliten og lei.
Jeg går til behandling ved DPS. Med tanke på mitt forsøk, har behandleren min tidligere forsøkt å få meg akuttinnlagt da jeg sist ble dårlig. Dette ble for brått på og skummelt, så jeg klarte ikke å takke ja. Derimot er jeg litt redd for at det går den gale veien med meg nå. Jeg har flere ganger tenkt tanken, å ringe og be om innleggelse som et rop om hjelp før jeg faktisk ikke klarer mer. Likevel så føler jeg det sitter utrolig langt inne, og jeg føler at jeg bare vil føre til bortkasting av ressursene deres. At det er mange som er mer verdt å hjelpe, enn meg. Jeg har heller aldri blitt innlagt på psykiatrisk døgnpost før. Er det innafor å ringe og spørre slik? Hva er det man engang skal si, i en slik situasjon?
Du skal si akkurat det du har skrevet her til behandler.
Må innrømme at jeg synes det er utfordrende, men det har du jo rett i.
Det med om det er vits med innleggelse er et spørsmål som du må vurdere selv, og om du synes det er hensiktsmessig å spørre. Som jeg forstår det, virker det som at du selv vil, men at du har for dårlig selvtillit til å spørre.
Det med ressurser skal du ikke tenke på, det er et spørsmål for behandler å vurdere. Har selv slitt med akkurat den tankerekken og vet hvor vanskelig det kan være; likevel anbefaler jeg deg å ta imot den hjelpen du trenger— depresjon har en tendens til å få mennesker til å tenke negativt😉
Send meg gjerne en melding om du vil ha noen å drøfte med, helt anonymt så klart 🙂
Jeg synes absolutt du enten kan ringe eller troppe opp og be om innleggelse.
Du sliter hardt og har ramsa opp diagnoser her, og i tillegg sliter du med selvmordstanker.
Om du ringer så er det ikke viktig hvordan du sier det for de kommer til å stille spørsmål for å finne ut av det. Jeg skjønner du er stressa for det, men det er den andre personen sin jobb, og de har nok hørt det meste før.
Du kan si at du har selvmordstanker f.eks. eller du kan si at du sliter og trenger hjelp.
Ja du skal egentlig ikke tenke på andre i denne sammenhengen nei, for det er riktig som de skriver her, at det er de som skal bestemme om du får plass eller ikke. De tar avgjørelsen så det trenger du ikke tenke på.