Ensomhet i voksen alder

Hei. Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje utveksle erfaringer med andre, få noen råd, starte en samtale med noen eller kanskje noe helt annet. Er en mann på 38 år som egentlig ikke har hatt nære venner på veldig mange år, med unntak av en person som bor utenbys. Har mange bekjente som jeg seer i forbindelse med fritidsaktiviteter, men jeg har til dags dato aldri hatt besøk av venner her jeg bor, og jeg blir heller aldri invitert på noen ting (bursdager, nyttårsaften etc.). Nå skriver jeg ikke dette for å klage eller sutre, det er mer en slags bakgrunnshistorie. Har alltid slitt med relasjoner, og har aldri følt meg helt komfortabel i dem. Mye av grunnen er nok at jeg har en angstlidelse i bunnen, som gjør at jeg er veldig selvbevisst og bekymret for hvordan andre oppfatter meg i en hver situasjon.

Er det noen som kjenner seg igjen i det jeg beskriver? Er det noen som har vært der, og som kanskje har fått til positiv endring? :)

Tilleggsinfo, som jeg glemte å legge ved, selv om det kanskje ikke er like relevant. Er mann, og bor i Oslo. :)

Hei! Håper du har hatt en fin start på sommeren. Jeg kjenner igjen mye av det du beskriver. Er 43 år og har i perioder stor omgangskrets og blir invitert med på ting. Men så er jeg ikke flink til å følge opp og pleie forbindelser og vennskap pga sånn som jeg føler meg inni. Og da kan lange perioder uten noe særlig sosial kontakt komme. Ensomt. Mitt råd er å presse seg i blant. Inviter noen fra jobben ut på en kaffe, pils eller annet sosialt. Ta kontakt med en bekjent fra tidligere.