Jeg har hørt at det tar egentlig 3 år å bli etablert et sted. Nå har jeg runda ett år i utlandet, men ensomheten er vanskelig, i tillegg til å slite med angst. Det føles som om livet raser forbi, selv om jeg har gjort et av de mest modige og gode valgene med å flytte til et nytt sted og starte fra scratch. Det blir bare så sårbart hvilken side av seg selv man kommer i kontakt med når man står på scratch. Det er jo egentlig slik for alle, så jeg skulle bare ønske at jeg kunne være mer åpen med andre.
Vær åpen da
Det er lurt å finne noe du kan begynne med å ta tak i, for det kan fort føles uoverkommelig ut hvis man tenker på alt man ønsker å få til.
For meg er det å være med på en eller annen aktivitet fint, gjøre noe sosialt og aktivt med noen, noe man liker - en idrett eller gå på en treningstime. Eller noe annet. Noe man liker som man kan gjøre med andre, syns jeg hver gang har vært en fin start når jeg har flytta et nytt sted.
Jeg tenker også at det er viktig å finne noen du kan være åpen med, men at det kan være lurt å prøve seg litt sånn forsiktig frem. Jeg har selv vært litt for fort åpen, selv om jeg har fått mye ut av det, så kunne det også bli for mye for meg, og jeg tror at de beste relasjonene bygger en opp gradvis over tid.
Noe annet jeg syns er fint, er å gjøre meg kjent på stedet der jeg bor, gjøre det til mitt sted liksom - få gode minner fra ulike deler av byen.
Og det er ting man kan engasjere seg i.
Det går helt fint å si til folk at man er ny et sted, og kan kjenne på at man er litt usikker og sånn pga. det. Alle vil forstå det, men etter hvert ønsker man vel egentlig å presentere seg på en annen måte. Ikke som den “nye”, men kanskje som den som liker eller kan det og det, samtidig som man kan være ny et sted. Hvordan man presenterer seg selv ovenfor andre, har noe å si for hva de føler at de skal eller må legge vekt på ved deg.
Gratulerer med å ha gjort dette modige og gode valget for deg selv :)
Jeg må bare si at du virker som et utrolig godt menneske, @LaDetGodeVinne , og takk for gode ord og råd. Når man har allerede prøvd så mye, gjør det forskjell å få input fra noen utenfra, som kan bidra med friske øyne. Disse siste dagene har jeg fulgt disse rådene og har det mye bedre. Når angsten tar overhånd er det lett å bli handlingslammet og isolert, men ved å gjøre mer som jeg kan glede meg til har ting blitt bedre. Jeg har også turt å ta mer initativ sosialt, og begynt å bli litt mer åpen med vennene mine, som har gjort at vi har kommet nærmere. Jeg er faktisk altfor lukka - men det blir bedre med gode erfaringer. Det var kanskje tryggest å være lukka før, men det tjener egentlig ingen når ting er trygt. Det er viktig å kunne knytte seg til andre.
Jeg håper dere får en fin juletid.
Dette var veldig fint å høre :) Det høres ut som du har greid å gjøre akkurat de tinga som var gode for deg nå :)
Ja, det er fort gjort å føle at det tryggeste er å være lukket, og det tror jeg veldig mange i Norge tenker, men samtidig så blir jo alle så isolerte og ensomme av det, og de fleste er jo akkurat slik selv, at de syns det er skummelt å åpne seg eller er redde for å bli avvist, og bare glade for at noen andre tar initiativ.
Jeg tror kanskje det er det jeg angrer minst på i livet, å ha turt å åpne meg for folk og blitt kjent med mange forskjellige folk, selv om det ikke bare har vært gode opplevelser og jeg ikke har kontakt med eller er venner med alle dem nå. Men samtidig har det gitt meg mange gode opplevelser, mange samtaler med ulike mennesker og et mye større perspektiv på hva andre tenker eller er opptatt av. Det føles ut som det har gjort livet mitt mye innhold, selv om jeg hadde det mye vondt, så har jeg de gode minnene nå. Og det får meg nå veldig til å skjønne at selv når ting kan føles helt mørkt og helt forferdelig, så er ikke gode ting bortkasta, selv om det føles ut som om de ikke har noe å si da eller ikke hjelper en dritt. De gode tingene tar man også med seg, man mister dem egentlig aldri. Og jo mere godt man kan gi seg selv, eller som en kan la andre gi en, jo bedre er det.
Det jeg også vil gi til andre, er det at for meg var det å bli møtt på følelsene mine, istedenfor at en skulle forandre på tankene mine, det som hjalp meg mest av alt, og man trenger ikke nødvendigvis en psykolog til å gjøre det. Så lenge det er en person som ikke lar seg skremme av følelsene dine og som kan gi deg en god følelse i tillegg.
Gode mennesker og gode følelser, i tillegg til det å få lov til å vise og ikke skulle måtte gjemme de vonde følelsene, er helbredende. Vi trenger andre folk og vi trenger at vi lar oss selv få lov til å trenge andre mennesker. Det er en så spennende verden der ute med så mange forskjellige folk som kan gi en så mye forskjellig av opplevelser og input, og følelser.
Jeg har forresten veldig mye glede og nytte av å høre folk på radioen (nrk), at de også kan gi meg så mye input og ulike perspektiver. Og det har når jeg har følt meg veldig ensom, også hjulpet meg.
Jeg vil avslutte med dine ord - det er viktig å knytte seg til andre. Jeg knytta meg til noen som folk sa ikke var bra for meg, men de har tatt helt feil. Og selv om det aldri har falt inn under slik man tenker at ting “burde” være, og det har vært vanskelig og utfordrende, så har det gitt meg så utrolig mye. Bare det å være glad i et annet menneske, er en så utrolig fin ting, at noen kan gi en så mye glede bare med at man ser og er med den personen. Det syns jeg er det fineste av alt :)
Bor i utlandet selv og er en person som ikke enkelt skaffer venner pga at jeg er veldig lukket. Forstår helt hva du føler der.
Jeg har bodd her siden 2016 men flyttet ut av Norge i 2015. Andre er her ett år og de har en hel venne gjeng men sånn er det ikke for meg. Det er ensomt selv om jeg har min partner. Jeg føler meg veldig alene i verden for å si det slik.
Det er mange grunner til at man blir en mer privat eller lukket person. For min del var det en mestringsstrategi jeg lærte som barn, men har innsett nå som voksen at jeg må lære meg en ny mestringsstrategi for situasjonen jeg er i nå. Og at jeg ikke trenger å ha guarden oppe veldig, slik som før.
Det er en fin ting å omfavne gleden ved å gjøre ting alene, som å gå på en konsert, eller på museum, ta med en bok på kafé.
Noen av de som alltid er ute og har sine vennegjenger og er mye opptatt har sine greier de også. F.eks at de ikke orker å være alene, eller at de sjeldent får være alene og føler seg litt presset til å bli med hele tiden på ting, liksom.