Føler meg ensom. Har noen venner, men de er liksom alltid opptatt eller så er jeg opptatt, så ser dem ikke alltid så mye. På jobb er det utelukkende mye eldre folk enn meg, og en del menn, som gjør at den sosiale kontakten der ikke er helt den samme som med «venner». Har et barn hjemme og samboer og ingen familie i byen, så hvis samboer har planer (som han har kursiv tekstfast 2-3 dager i uken pga sport), så er jeg litt «låst» hjemme og kjenner ingen i området jeg kan henge med heller. Har liksom ikke helt klart å bli venner med andre foreldre i barnehagen heller og nå skal vi snart flytte herfra også. Da får vi familie rundt oss og flyttet til et område med mange boliger som forhåpentlig har mye barnefamilier da. Så kan kanskje starte litt på nytt da.
Men kjenner jeg er litt ensom avogtil og er mye alene.. har begynt å trene en del (men det er også alene) etter samboer kommer hjem og barn sover. Men det gir meg hvertfall litt glede da. Ellers så synes jeg ting blir kjipt og kan ikke bare ligge på sofaen for da begynner jeg å tenke og blir trist..