Sitter i sofaen alene nå, søndagskveld, ungene er tilbake hos mammaen sin, det er helt stille i leiligheten, foruten måkene utenfor og bilene man så vidt kan høre lang unna.
En uke med morro sammens med barna er nå forbi, unnagjort og jeg skal nå være alene enda en uke.
Jeg drar på jobben i morgen, får være litt sosial der, så dra å trene etter jobb, komme hjem, dusje, sette seg ned i sofaen å stirre hjernedødt ut i lufta. Jeg forteller meg selv at sånn er det bare, det er vanskelig å finne seg venner i voksen alder, spesielt om man har flytta til en ny by. Jeg tar ikke noe ansvar for selv å finne nye venner. Har noen kollegaer som er hyggelige, men de har jo egne liv og interesser, spiller litt spill med venner som ikke bor i nærheten, som jeg møter en gang i året ca, men det gir meg ikke den følelsen av å være sosialt mett. Jeg er en veldig sosial person, jeg føler jeg er godt likt, men jeg kjenner at jeg tør ikke by på meg selv til fremmede, jeg må bli trygg på folk først. Skulle ønske jeg hadde folk som sendte meg en melding av og til å sa “Finne på noe i dag?” eller “Komme bort en tur i dag?” Men det har jeg ikke, så nok en uke blir brukt på å sitte alene her i sofaen, jobbe, trene og sove.
Hadde vært hyggelig å slått av en prat. Er ikke lett å få nye venner i voksen alder nei.. Er du på Disc*rd..? Profilen min der er munito 44. Er 45 år..
Det er mulig jeg kommer til å være litt brysk og streng med deg her nå. Og jeg er fullt klar over hvor vanskelig det er å finne venner i voksen alder, og spesielt på et nytt sted. Og jeg forstår også veldig godt hvor vanskelig det kan være å by på seg selv når man er ny og vil prøve seg litt frem før man åpner seg opp.
Men, når du selv skriver dette:
Da må du også ta ansvar for ensomheten din. Du vil ikke kunne bli kjent med noen som kan ende opp med å sende deg en melding om å finne på noe om du ikke selv tar ansvar å prøver å finne deg nye venner. Jeg skjønner at hverdagen er kjip alene, jeg lever i mutters ensomhet hver eneste dag, det er ingen som ringer for å ville finne på noe med meg heller, men jeg har prøvd, og jeg prøver enda å finne venner. Og det er derfor jeg og vet at det er sinnsykt vanskelig å få til det, men om man ikke prøver, så vil man heller aldri kunne få de vennene, eller sosiale som man ønsker seg.
Hadde jeg vært deg så hadde jeg satt meg ned på nettet, funnet ut om det er noen form for aktiviteter som kan passe deg, enten det er quiz på en lokal pub, foredrag på biblioteket eller lignende, også kommet meg dit. Skal du ende opp med å få en venn eller to som ringer for å spørre om å finne på noe, så må du selv ta ansvar og starte et sted, og det er å oppsøke de miljøene hvor du kanskje kan få deg en venn. Alternativet er å bli venn resten av livet med sofaen…