Jeg kom over denne siden ved en tilfeldighet og tenkte det kunne være godt å skrive ned noe jeg har følt på lenge og som kanskje andre også føler på. Etter et langt familieliv med mann og barn har jeg i halvannet år bodd i en ettroms leilighet i en by et godt stykke fra der jeg bodde før. Det er et resultat av samlivsbrudd. Jeg tenkte det var bedre å bo alene i en by enn på et mindre sted hvor «alle» har familie. Men i leid leilighet og uten bil og særlig nettverk har dette blitt en svært ensom opplevelse. Værst er helgene og helligdager da andre er sammen med familie, da er ensomheten ekstra vond. Vet at jeg burde engasjere meg i noe utenom jobb, men dette er også blitt vanskelig/krevende. Er det noen andre som opplever slik ensomhet etter et travelt familieliv?
Hei
Er bare redd for at du ikke vil oppleve noen endring i situasjonen i årene som kommer. Har selv levd slik i 8 år uten endring. Har prøvd alt, både engasjert meg i mye utenom jobb, vært aktiv i sosiale aktiviteter på jobb og utenom jobb uten hell. Har skaffet nettverk med bekjente, men ingen venner å henge med. Kan ikke bo i samme by som sønnen min pga. mye hat, og et system som har vært på andre part sin side hele mitt barns liv. Men, det skader ikke at du prøver å engasjere deg, kanskje du er heldig:)
Dette kjenner jeg meg så godt igjen i. Jeg skrev akkurat et innlegg der jeg beskriver mye av det samme som deg. Jeg er også alene etter samlivsbrudd. Jeg bodde et år i en ettroms leilighet da det er så dyrt der vi bor. Det er en så stor overgang fra å være en kjernefamilie der man er to voksne og har hus, hjem og bil. Jeg har heller ikke bil og ting er kjempetungvindt.
Jeg sliter også med tanken om at dette kommer til å være likt i mange år, og tanken er uholdbar.
Jeg har lyst på en ny mann, men jeg kjenner jeg har ikke overskudd og har ikke noe å tilby.
Jeg fikk kjøpt en liten leilighet vha husbanken i fjor, men jeg skammer meg over tilstanden og vegrer meg for å invitere folk hit.
Dette er nok ikke så mye trøst i å høre, men noen ganger hjelper det å vite at vi er flere der ute som sliter med det samme.
Hei!
Sent svar her. Ja vi er nok dessverre flere enn jeg tror som strever med det samme. Jeg tror dette er veldig vanskelig å forstå for andre.