Bor i byggefelt, men i en ende øverst, og har ingen utsikt annet enn til skogen… Ser ingen gatelys, lys fra andre hus, biler osv. Kun skogen og mørket spes på høst/vinter. Flyttet hit for 4,5 år siden. Blir mer og mer ensom og deprimert ettersom at jeg er hjemmeværende og forblir det pga helseplager. Tidligere bodde vi i et tettsted/liten by 10 min fra her vi bor nå. Jeg lengter så inderlig tilbake… Det verken i magen (angstklump), det kverner i hode mitt flere ganger for dag hvor mye jeg ønsker meg tilbake til mer liv og røre rundt meg. Å se havet, lys fra andre hus, biler, og med gangavstand til turområder, venner og familie. Dette tar fullstendig knekken på meg. Jeg bor ikke alene, men både jeg og ungdom som fortsatt bor hjemme kjenner det slik. Unntatt far i huset-min bedre halvdel❤️ Jeg bærer disse tankene alene dag ut og dag inn, for han vil ikke høre snakk om dette overhode. Hisser seg kjapt opp om jeg skulle nevne noe…. Er så veldig veldig ensomt å tenke på at der ikke vil være rom for endring, og at jeg skal forbli hjemmeværende i dette huset, uten å se verken lys, mennesker eller biler…
Jeg skulle så veldig ønske der var rom for en rolig og fin prat rundt dette, slik at det kunne tenne et lite håp for meg: at situasjonen ikke skal være slik for alltid…
Der er hus hvor vi bodde før, enda nærmere mannen sin jobb faktisk… prisen er ok mtp hva vi kan få her vi bor nå…. MEN… jeg kommer ingen vei og det knekker meg fullstendig…❤️
Vet ikke hvor jeg vil med dette, men må bare få tankene ut et sted❤️ Tar gjerne imot gode råd og håp fra deg om du har❤️ Om ikke, takk for at du leste alt❤️
Hei.
Jeg forstår din lengsel. Det jeg da reagerte mest på med innlegget ditt, er hvordan din mann reagerer når du tar det opp med han. Reagerer han også slik på andre ting du tar opp, eller er det bare dette?
Ellers, tenker jeg at det å komme seg ut, er en god ting. Gjøre noe, dra steder der det er folk, og hvor du kan se folk. Det kommer jo an på formen din, men det å sette seg på en kafé et sted eller gå en tur nedi byen, håper jeg kan gå an for deg.
Hvorfor flyttet dere?
Hvis er veldig viktig for deg å bo et annet sted, så vil jeg jobbet for å få gjort det. Hva er grunnen til at mannen din ikke vil flytte? Og er det et alternativ for deg å flytte uten han, hvis han absolutt ikke vil, og det er så viktig for deg å gjøre det?
Det høres ikke ut som du har det noe godt der dere bor nå.
Har du noen rundt deg du kunne ha snakket med? Det høres veldig sårt ut å ha det slik, og så bli møtt på den måten når du prøver å ta det opp med mannen din. Grunnen til at jeg spør om det, er at folk rundt en, har muligheten til å hjelpe og støtte en på en annen måte enn folk på avstand kan. Det er da både fint og bra at du har satt ord på det her inne.
Jeg håper dette svaret hjelper deg litt, iallfall.
Og likevel kaller du ham “min bedre halvdel”?
Det er fordi du ikke setter hardt mot hardt.