Lei av bedrevitere på forum.
Lei av folk som skal hjelpe andre på en provoserende måte.
Lei av folk som gir lite av seg selv.
Lei av folk som er veldig skjøre og tolker at andre er som dem selv.
Lei av at folk skal vere så positive.
Lei av at en ikke bare kan få ha følelsen av frustrasjon, sinne, irritasjon og tristhet i fred uten at noen skal prøve å få en til å endre på det.
Jeg er sint, lei og dessverre frustrert over folk rundt meg og slik livet er. Sånn er det bare og sånn må en kunne få lov å ha det.
Mulig jeg sletter dette innlegget etter hvert…
Det må være lov å ta ut ting på mental helse sitt forum. Om noen føler seg truffet så kan jeg ikke gjøre noe med det. Det gjelder flere som virker litt overlegne og som tror de vet bedre enn andre.
Synes ikke du skal slette innlegget ditt jeg da.
Skjønner hva du mener.
Det kan være lett, merker dette selv, å komme med gode råd og løsninger fordi det av en eller annen grunn føles så vanskelig når en annen ikke har det bra.
Litt COS-P hadde gjort seg.
Å bare være sammen med den andre der denne er. I akkurat den følelsen han/hun har. Og ikke prøve å presse den andre inn i en annen følelse fordi en ikke takler den følelsen de har/uttrykker selv.
Men som “LaDetGodeVinne” sier så er det jo ofte også bare ment som en vennlig melding. At noen bryr seg/ønsker å bry seg om deg og at du skal få det bedre.
Det høres ut som at du er lei av de fleste. Da er spørsmålet hva du søker fra andre?
Er ingenting jeg søker fra andre. Noen ganger er bare ting nok. Det er alt.
Ja jeg vet at folk kan ønske å hjelpe. Det kan likevel være en hårfin balanse på hva som hjelper.
Ofte må man finne ut av ting selv, og det tror jeg er noe jeg må gjøre nå.
Ja enig i det. Ofte må en jo finne ut selv hva som er best for en selv.
Og noe/noen hjelper helt klart ikke. Det har kanskje hjulpet personen som foreslår det, men det hjelper ikke deg.
Ja det er jeg veldig enig i!
Men jeg vil også gå videre og si at det kan virke som at noe skal liksom være måter som man skal håndtere ting på som liksom skal være riktige, og det liker jeg ikke.
Jeg husker da jeg var i 20 årene ble med på en slags frisklivssentral, og at de der skulle drive med en form for beroligende aktivitet og at jeg ble ekstremt frustrert. Da spurte jeg om de hadde tenkt på at de burde henge opp en boksepute. Jeg fikk ingen svar og jeg stilte spørsmålet veldig stille.
Jeg husker også at legen min sa for noen år siden. Det som er vanskelig for deg er at du har ingen å “se” etter.
Det som er greia er at selv om jeg er voksen så kan det være litt vanskelig å finne sin vei og sin måte å leve på fordi man ønsker å tilhøre en gruppe.
Ved å finne sin vei, merker man vel også at man skiller seg litt ut og at man der også merker at man ikke tilhører en gruppe.
I Norge så er det på en måte en del uskrevne regler med ting man skal like/ gjøre. F.eks. natur er bra, lytt til lydbok, tren, spis sunt, se pen ut, hold deg ung osv. Desse reglene syns jeg kan være litt slitsomme. Litt sånn “vær korrekt”.
Men altså… Det går litt bedre nå enn da jeg skrev innlegget mitt.
Jeg lånte boka “Faen, faen, faen”, og den er veldig bra. Jeg er ikke i samme situasjon, men boka er uansett bra.
Denne boken har jeg også lyst til å lese. Fantastisk tittel:-).
Takk for deling:-).
Jeg, som du sikkert, liker jo heller ikke å bli satt i bås. Jeg har gått på kurs (gjennom nav, arbeidsrettet) hvor de var veldig bevisst på dette. At det som passer for meg ikke nødvendigvis passer for deg.
Men akkurat nå går jeg på et kurs i forhold til den mentale helsen. Og da er det plutselig veldig vesentlig med den turen. Og kostholdet. Og treningen. Og dette hjelper for alle. Alle føler seg bra av dette virker å være mantraet.
En ønsker jo definitivt å tilhøre en gruppe. På den annen side, om en tørr å være seg selv…kanskje en finner sin gruppe også da?
Det virker å være veldig mange grupper nå for tiden som en kan være med i. Men kanskje fortrinnsvis i større byer.
Forholdsanarkist for eksempel, det hørtes jo spennende ut (så en dokumentar om dette en gang). Jeg bor desverre på en alt for liten og veldig korrekt plass. Skjønt kanskje jeg bare ikke holder meg med de rette folkene? Jeg vet jo at de finnes når jeg tenker meg om. De “går sin egen vei” folkene.
Er det ingen sånne der du bor? Ingen som ligner deg liksom?
Jeg følger en dame som kaller seg “fetmenfattet” på Instagram. Jeg liker humoren til denne damen. Og alle de gode poengene om samfunnet som jeg synes hun har.
Akkurat nå, i sommer, har hun lagt ut noe om “Strandkroppen” og “bli en bedre utgave av deg selv”. Begge disse tingene inneholder mye av det du nevner. Se pen og ung ut. Tren og spis sunt. Men hvorfor det? Hvorfor, sier hun, er ikke det å bli en bedre utgave av seg selv å gi mer til veldedighet? Bli snillere mot seg selv? Like den man faktisk er, iallefall litt mer enn en kanskje gjør nå…
Forholdsanarkist og fetmenfattet høres bra ut.
Å se på litt andre ting enn det vanlige og etablerte i samfunnet på et vis. Stille spørsmål ved ting og gå ut av rammer.
Boka jeg leser er veldig fengende og bra skrevet. Jeg er veldig kresen.
Ja jeg vet det med mental helse. Alltid trening og kosthold, og så roe ned hodet med yoga kanskje… Bruk av skogen…
Kanskje ta seg selv først… som om det er svart hvitt…
Har de tenkt på at folk som tenker mye på at de må trene, spise riktig og også puste riktig faktisk kan bli stressa av nettopp det å måtte gjøre desse tingene…
Hva med vennskap? Er ikke det like viktig som trening og kosthold…?
Eller hva med å kunne blåse ut og faktisk å ha lov til å være sint og å krangle litt.
Om 20- 30 år er vi nok inne i en ny trend som vi ikke har tenkt på enda…
Jeg kan dessverre ikke bruke sosiale media for jeg blir så stressa av det, men tror det er lettere å finne ting der ja…
Uansett så har jeg kommet meg en del siden jeg skrev innlegget mitt.
Jeg mener jo faktisk at mange driver med motstridende ideer, og det er jo det du skriver om at de først sier at ting ikke passer for alle og at vi er forskjellige, og så er det likevel andre kurs som faktisk mener at alle skal gjøre det samme.
Jeg liker faktisk å holde meg i form. Det er ikke det. Men jeg tror faktisk at man kan ha det bra ved å gjøre helt andre ting enn å trene, og det fins land som fokuserer på andre ting. I middelhavslandene spiser de middag og drikker vin i timesvis hver dag, og før det sover de midt på dagen! Mange av de trener ikke, men mange har det likevel mye bedre enn nordmenn, og der lever de faktisk lenger også…
Og det med vekt… Det er faktisk ikke så viktig egentlig! Vi har bare gjort det viktig!
Egentlig blir mye styrt av penger og vi blir dessverre påvirket de fleste av oss. Fordi vi er i et samfunn.
Jeg har også tenkt å lese boka “Ikke ta deg sammen”.
Hvorfor navnet Gollum?
Jeg tenker det kan ha med utseende eller ringer å gjøre kanskje… 🤔
Sorry spøken, men du tok den kanskje…
Er aldri meninga å plage folk. Skulle bare være litt morsom… Det er selvsagt lynnet det går på…
Jo jeg bor på en større plass og har ingen unnskyldning. Men jeg vet ikke om jeg skal begynne med sosiale media for jeg kan henge meg sånn opp i det.
Det er nok også slik at jeg alltid har gått mot det å gjøre “det riktige” og gått mot å være flink.
Sånn ikke drikke- men trene, studere og prøve å bli noe- type. Men ja… Kanskje det hadde vært lurt å bryte litt ut, og kanskje man da burde komme seg på sosiale media…
Dama bak fetmenfattet har jeg snakket med faktisk. Hun er helt fantastisk og det burde være flere av henne.
Ja, nettopp.
Jeg syntes jo også at dette var et veldig stressende opplegg. Fokus på inntak av kalorier. Og forbruk av kalorier. Når du må tenke over at å stå er bedre enn å sitte, og gå er bedre enn å stå igjen…
Dette er ikke tingen for meg. Alt for mye tenking og vurdering.
Men altså, de på kurset mente trolig ikke å skaffe folk en spiseforstyrrelse akkurat heller.
Jeg syntes da imidlertid det var lite hjelpsomt.
Samme syn på sosiale medier som deg. Blir også rimelig stresset av disse, selv om jeg har “Facebook”, messenger, og Instagram da.
Men jeg merker endel til det “Screened out” (film/dokumentar) sier/hevder. At typisk når en går inn på disse, sosiale medier, så gjør en det for å føle seg bedre. Men ender opp med å føle seg verre og bruke en masse unødvendig tid der.
Bra poeng det med middelhavs landene og kulturen der.
Og vennskap istedenfor ytre ting (utseende).
Har du snakket med henne,å wao! Heldige du! Skulle gjerne også møtt henne “live”.
Definitivt ringen ja :-D.
Samt; uviljen mot å dele, den sjarmerende personligheten, behovet for å holde seg i mørke huler og ikke være unødig mye sammen med folk. Og tendensen til å snakke høyt med seg selv. Heldigvis er vi nå i “mobiltelefonens alder” så om noen merker noe til dette kan jeg jo gå med handsfree og ha en samtale over mobilen.
Ble ikke fornærmet, såret, lei meg eller noe over denne meldingen:-).