Har egentlig slette med dette gjennom hele livet. Eg er 18 år og veit ikkje kva eg gjer. Eg føler nesten ingenting lengre bortsett frå sinne eller sorg. Heller har eg ikkje opplevd noko livsmestring. Eg ligger langt bak dei andre, nesten alle rundt meg har fått førekorte og har topp karakter, menst eg bare rotna bort. Eg ser virkelig ikkje kva visten er med å leve lenger. Eg savna når eg var tolv år gamal og hadde alt. No er alt bare tungt og ekkelt.
Så trist å lese at du har det slik. Det kan for noen, sikkert mange, ta tid å finne sin greie i livet. Dessverre er det slik at vi ofte sammenligner oss så mye med andre at vi glemmer å kjenne etter selv hva som er viktig for oss.
Jeg husker med meg selv da jeg var blitt myndig og plutselig “voksen” at jeg også kjente på en sorg. Det er ikke unormalt å kjenne på tror jeg. Jeg husker at jeg var trist over å ikke være barn lenger. Dette startet kanskje litt i tenåra. Det er plutselig veldig mange forventninger og mye ansvar som følger med det å bli voksen.
Jeg vil bare du skal vite at det er helt greit å ikke ha førerkort og toppkarakterer når man er 18. Det er også lov å kjenne på at livet er tungt. Men det er vondest å kjenne på det helt alene. Har du noen du stoler på du kan snakke med?
Skal jeg være helt ærlig med deg, så kan det å bli voksen være noe dritt. Ting blir mer seriøse, og alt teller mer plutselig. Det blir litt mer press på en selv, som det høres ut som du kanskje kjenner litt på. Men det kan også være starten på et nytt liv, et modnere liv. Et liv der du legger igjen den usikkerheten og sinnet du føler nå, kvitter deg med tyngden og det som er ekkelt.
Sterke følelser som sinne og sorg kan være overdøvende i hverdagen, og stjeler fokus bort fra det du kan få til istedenfor. Det er det negative følelser inne i oss vil, at vi skal høre på dem og glemme bort å gjøre det som er riktig. Vi har mange ganger et valg, ikke alltid, men mange ganger kan vi velge å ikke høre etter på de negative følelsene og tankene. Eller enda bedre, vi kan faktisk utfordre de. Rett og slett si til seg selv at “Nei! Du tar feil, jeg er ikke dårligere enn alle andre. Jeg kan få til det jeg vil om jeg fokuserer på det”.
Det ligger mye kraft i det og bevise de negative tankene feil. Men som så mye annet i livet, så må det jobbes med. Vi får ikke gode karakterer uten at vi legger inn en innsats, vi kan ei heller få det bedre med oss selv om vi ikke gjør en innsats.
Jeg mener ikke nødvendigvis at en skal snu alt på en gang. Begynn i det små, gi deg selv en liten seier.
Har du vanskelig for å stå opp om morgenen for å komme deg på skolen for eksempel, kan ett mål være å stå opp hver dag 15 minutt tidligere. Kryss av i kalenderen for hver dag du når målet ditt, og etter et par uker finner du enda en liten ting du kan gjøre bittelitt bedre for deg selv i tillegg. Slikt baller på seg, og du vil fort begynne å føle en form for kontroll, og livssmestring.
Det som mange unge, og mange voksne også, gjerne fokuserer mye på, er hva andre får til. Hva andre har. Og hvor mye bedre alle virker å ha det. Men her skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet.
Neste gang du er på skolen. Se rundt deg og vit at hver eneste person du ser, ung og voksen, har sine usikkerheter og sine problemer. De er ikke bedre enn deg. De er akkurat som deg, de er mennesklige.Det er bare at vi er forskjellige. Vi har forskjellige ting vi syns er vanskelige. Forskjellige ting som gjør at vi kan føle sinne eller sorg.
Det er ikke mange av oss som visste hva vi holdt på med når vi var 18. Noen har en plan fra tidlig alder og følger den, mens mange, inkludert meg selv, hadde ikke snøring hva planen var.
Det er veldig normalt.
Dersom du fokuserer mer på deg selv, og hva du kan få til for deg. Og ikke på hva andre har eller får til, så kan du komme langt. Både med karakterer og billappen. Vær tålmodig med deg selv, og livet. Ting tar tid, og det blir bedre om du hjelper deg selv og gir deg selv nok tid til å gjøre gode endringer.
Jeg håper ikke du opplever dette som en “skjennepreken” fra en eldre gubbe, jeg ønsker oppriktig bare at du skal få en bedre fremtid. Det er en gave vi eldre kan gi dere yngre. Dele erfaringer med dere slik at dere kan unngå det noen av oss har vært gjennom. Jeg håper du kan finne noe av nytte i dette.
Ta vare å deg selv!