Hvis jeg vil komme meg ut av ensomheten er jeg nødt til å ta kontakt med folk. Jeg vet at det er dette jeg trenger, men likevel gjør jeg ikke det. Hvorfor er det så vanskelig? Jeg tror jeg går og venter på å få overskudd til å gjøre det, men det føles ikke ut som det blir å komme. Overskuddet kommer fra å være sosial, så det er liksom det. Selv om jeg ikke har lyst eller føler for det må jeg begynne å ta initiativ. Jeg skulle ønske man blir motivert til å være sosial på samme måte som man er motivert til å spise når man er sulten. Sosialt samvær er jo et grunnleggende behov mennesker har. Hvorfor er det ikke lettere??
Det er kanskje litt med dette å kome ut av ein vond sirkel. Mi røynsle er at ein må halde seg til andre som også ser ut til å vere einsame, og halde avstand til slike som ser så altfor vellukka ut. Desse har fullt nettverk allereie. Og har ein vorte skuffa før er ein budd på å verte skuffa igjen. Det er derfor det er så vanskeleg å ta kontakt.