Hele livet siden jeg var et lite barn , så har jeg kjent på en ekstrem ensomhet i livet . Oppover i livet så har jeg kjent på en ensomhet som gjør at du kjenner ut som at du har vært helt alene hele livet . Men jeg har vendt meg til det , slik at jeg klarer å leve med det . Men har svært lyst til å komme meg ut av denne sirkelen, noe jeg virkelig har prøvd hele livet uten å lykkes. Har virkelig prøvd alt , men ingenting har fungert dessverre. Opplever at folk skygger banen når det gjelder meg . Kommer nesten ikke kontakt med noen i det heletatt.
Hei.
Det er veldig leit å høre at du har det på den måten. Det er særlig leit at du opplever at folk skygger banen og du nesten ikke får kontakt med noen i det hele tatt - hva tror du den opplevelsen kommer fra?
Du virker motivert til å gjøre noe med det. Men du skriver også at du har prøvd alt, så jeg vet ikke om du ønsker råd eller om du bare vil få fortalt historien din? Det er lov å fortelle mer her, hvis du vil, om hvordan du har det og hva du har opplevd, eller om hva du har prøvd.
Hvorfor folk skygger banen har jeg rett og slett ikke noe svar på . Når jeg blir så ensom som jeg er så blir man å sjenert, får nesten litt angst . Å jeg har ikke noe interesse av å dra ut på byen. Der føler jeg meg bare helt alene. Da blir jeg i en sittende krok alene ofte . Men jeg prøver å bruke sosiale medier for å være sosial, men der å blir bare flere å flere borte litt etter litt. Vi alle har noen utfordringer, men jeg er en åpen og ærlig person ifra a til å . Vet ikke om jeg er for brutal ærlig, gudene vet🤷
Det kan være slik at når man er usikker og sjenert, så tror folk at man ikke er interessert i ha med dem å gjøre. Det kan jeg selv erfare, at dager når jeg selv føler meg trygg og sikker, så er det mye enklere å komme i kontakt med folk, enn når jeg ikke føler meg slik.
Å gå på byen syns jeg heller ikke er noe lett sted å greie å være sosial. For meg har alltid det å være med på en eller annen aktivitet sammen med andre folk, vært den beste måten å bli kjent med folk på. Jeg kan føle meg usikker da også, men hvis man har noe man gjør og det er noe en liker å gjøre, så slapper en automatisk mer av.
Du skriver at du er en åpen og ærlig person, og det er jo fint, men det kan være litt lurt å føle seg frem med noe folk også, prøve å finne ut hva de liker og ikke liker, hva som føles greit ut og sånn. Folk tåler også gjerne mer av en når de har fått muligheten til å bli kjent med en bedre, og at man vet at det er trygt - på en måte.