Depresjon er en konstant følgesvenn i livet mitt. Jeg bærer den med meg inn i hvert forhold, og den blir tyngre for hver gang jeg føler at det eneste jeg virkelig betyr for noen, er min kropp. Jeg har en lengsel etter noe dypere, noe mer meningsfylt, men det føles som om alt som betyr noe for dem, er sex. Det er som om alt annet – mine følelser, tanker, drømmer – blir oversett, som om de er likegyldige til alt annet ved meg.
Jeg kjenner meg tom. Relasjoner som burde gi glede, føles bare som en konstant påminnelse om hvor lite jeg egentlig betyr utover det fysiske. Jeg ønsker at noen kunne se meg for den jeg er, for mer enn bare det ytre. Men hver gang jeg prøver å åpne meg, blir jeg møtt med samme mønster – en dyp likegyldighet til det som virkelig teller for meg.
Det er ensomt å føle seg ubetydelig på denne måten, som om ingen virkelig ser meg, og det forsterker bare min følelse av verdiløshet. Det tærer på meg, dag for dag. Jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre for å finne noen som ser hele meg, og ikke bare en kropp de kan bruke. Kanskje det er derfor depresjonen henger ved meg, fordi jeg lengter etter noe jeg ikke finner. Mine tidligere ekser kommer alltid tilbake og kontakter meg, som om ingenting har skjedd, som jeg er en ubetydelig fremmed som de forteller meg at de synes jeg ser bra ut i undertøyet mitt. Jeg har gitt opp håpet om en partner her i livet. Jeg føler meg så alene…
Men hvorfor tillater du dem å komme tilbake? Og hvorfor blir du sammen med slike folk i utgangspunktet?
De som er glad i sex og trekkes mot et bestemt utseende, og det er ganske mange, vil naturlig nok trekkes mot deg av de grunnene. Blant dem vil det garantert være de som er interessert i mennesker for den de er. Er det mulig at de du faller for er dem som egentlig ikke bryr seg om mennesket bak? Som ikke bryr seg om deg? Bryr du deg om mennesket bak de du faller for? Sånn helt ærlig?
Det er vanskelig å la gå…
Jeg tror det kan være noe i det du sier, og jeg har tenkt på om jeg tiltrekkes av folk som ikke nødvendigvis bryr seg om meg som person. Det er kanskje en blanding av at jeg selv har følt meg tiltrukket av et bestemt utseende, og at jeg også har hatt forventninger til at tiltrekningen skulle handle om mer enn bare det ytre. Når det gjelder de jeg faller for, prøver jeg å se mennesket bak, men kanskje jeg ikke alltid har vært like bevisst på hva jeg selv ser etter
Men ja, jeg tror dessverre det er mange som faller for utseende mitt, og som tror hver dag er en dans på roser. Men med bagasjen jeg har så er det nok en del som ikke takler å deale med det fordi de har nok med sitt eget
Dette med seksuell tiltrekning står ikke nødvendigvis i forhold til hvem som er god mot en. Det tror jeg vi alle har forstått. Du må kanskje holde øyna åpne for en mellomting, veie dine overfladiske behov mot emosjonelle behov. Så er det klart at hvis den andre ikke føler genuin interesse for deres indre, så har de kanskje ikke det for ditt indre heller. Noen som med glede ønsker å ivareta deg mer enn de trenger å bli ivaretatt, finnes garantert, men jeg får inntrykket av at du kan ha hatt et litt ensidig utvalg av typer ja.