Deprimert eller er livet bare dritt kjedelig?

Depresjon
1

Mann 40…. Jeg føler at jeg og planeten endelig er kommet til ett slags forlik, eller en mulig gjensidig depresjon? Vi har landet på (jeg og verden altså) at jeg ikke har mer og tilby verden - og verden har ingenting og tilby meg… Drastisk? Ja kanskje, men det føles sånn!

Jeg har opplevd alt føler jeg… Bygget en flott karriere med gode penger, bygget hus, fått en bunt med friske store vakre barn, har en vakker kone, fon familie, reist, spist, opplevd, hørt, sett, fått, kjøpt… Ja, du skjønner sikkert…. Føler meg som en som har hatt, har og opplevd alt - herfra er livet ren repetisjon og kun repetisjon. Tom bucketliste, ingenting jeg føler jeg må, ingenting og glede seg til eller se frem til… Nå skal jeg bare sitte i sofaen etter jobb og vente på og bli bestefar om 15 år, dra på den jævla hytta og ta på de jævla skia, igjen, og igjen, og igjen… Sånn føles det. Det er som jeg er multi milliardær som har sett og hørt alt, og at det ikke er mer igjen og få kjøpt og gjort ( selv om jeg ikke er multi milliarder da)

Jeg har alltid søkt noe nytt, vært aktiv i alt, gitt bånn gass og levd livet på full rulle og sørget for at alle andre også har fått tatt del i det, dratt folk og familie med, men nå er jeg tom. Gidder det ikke mer, for det er bare repetisjon av alt jeg har gjort før…. Hatt ett utrolig spennende og gøy liv og satt enorm pris på alt, men de 2 siste årene har bare lufta gått helt ut. Det er svært lite som gir glede, motivasjon, energi og begeistring. Det er ingenting der fremme som drar med inn på noen mål eller motivasjon, alt er bare det samme som jeg har gjort før.

40års krise? Deprimert eller har jeg bare gjort jobben min og opplevd alt? Alt er på stell i livet, jeg har all grunn til å være lykkelig, føle meg heldig, masse å sette pris på, men er det ikke noe mer denne jorden kan bidra med? 😅 Flere som har det sånn?

Føler meg ikke deprimert, men heller at jeg er ferdig liksom, jobben min er gjort på en måte. For meg tok det 40 år, for andre 75 og noen ble aldri ferdig med lista i livet. Hmmm 🧐

2

For meg kan det virke som om du er mer utslitt enn tilfreds med hva du har oppnådd så langt i livet.

Kanskje dette kan være et tegn på at du er moden for å skifte gir, og legge livet som var bånn gass og full rulle bak deg - og kunne nyte det som du har brukt alle de årene på å bygge opp.

Nyte den flotte familien, nyte hytta, drite i å hive på seg skiene neste gang og finne på noe annet sammen kanskje?

Det kan være veldig slitsomt å være låst i en rolle. Det å være den som drar folk og familie med, den som får ting til og skje. Kan det også tenkes at nå som det ikke lenger gir deg så mye, så kan det være at du er litt usikker på deg selv og hvilken rolle du har eller skal ha?

Poenget mitt er at det trenger ikke nødvendigvis være 40 - års krise, eller depresjon sågar. Det kan også være at du trår inn i neste fase av livet ditt, men at du ikke har funnet helt din plass enda.

Eller det kan selvfølgelig også være at du i en alder av 40 har funnet svaret til livets gåte, er tilfreds og på grensen til å oppnå Nirvana. Jeg tenker at sistnevnte nok ikke er så altfor sannsynlig, og at du med litt selvgransking kan finne områder hvor du igjen kan finne glede og motivasjon i hverdagen.

Det er i alle fall det jeg håper for deg :)

3

Du skriver en ting i overskrifta, men du forklarer godt hvordan du har det og tenker. “at jeg er ferdig liksom, jobben min er gjort på en måte”.. “De siste 2 årene har lufta gått helt ut. Det er svært lite som gir glede, motivasjon, energi og begeistring”. “Det er ingenting der fremme som drar meg inn på noen mål eller motivasjon”. Gjort alt før..

Noe som er sikkert, er vel uansett at du rett og slett er lei. Det kan vel være leit nok å føle at man har levd livet, og nå skal en bli eldre på en måte..? Som om det liksom er den neste fasen.. Dette var kanskje litt ille å skrive, men har hørt av andre som har vært på høyden, som sliter med at karrieren er over, barna er ute osv.. (ikke det at karrieren din nødvendigvis er over).

Du skriver at du ikke føler deg deprimert, og det er bra. Likevel er det ting som plager deg, og du vet vel ikke helt hvordan du skal løse situasjonen. Jeg har dessverre heller ingen løsning annet enn å begynne med noe helt annet og møte nye folk. Jeg vet ikke.

En dame fortalte meg at noen ganger må man lære seg å gå på nytt, og jeg lurer på om det er det jeg må nå. Men man må jo da gjøre noe annerledes.. og jeg vet ikke helt hva det er..

I tillegg så tror jeg vi blir påvirket av det som skjer ute i verden nå for å være ærlig. Jeg vet ikke, men tror egentlig det..

Jeg håper du finner ut av det på et vis, og det er bare å skrive her..
Håper noen skriver som er i mer lignende situasjon som deg da..