Jeg kan være ganske glad, for så og plutselig falle ned i dypet. Da kjennes det som om jeg har blitt bokset i magen og alt føles tomt og helt meningsløst. Det varer ofte noen timer, for så og komme tilbake. Har det sånn flere ganger for dagen. Lurer ofte på hva som er galt med meg. Og disse episodene kommer flere ganger for dagen. Ingen forstår meg, og livet er tungt å leve.
Har du bipolar?
Nei, har adhd. Men noen ganger lurer jeg på om det kan være bipolar jeg har. Er bare aldri sånn veldig glad, bare sånn middels glad lissom.
Det jeg tenker på, er at du kan ha nytte av å jobbe med hvordan forholde deg til følelser, når du kan bli slått slik overende. Det finnes ferdigheter man kan trene på for å bli mer stabil, f.eks. hvis du greier å gjenkjenne noe slags mønster. Er det noe som trigger deg eller får deg til å “ramle”?
Det høres slitsomt ut å ha det slik. Jeg har selv vært veldig ustabil, og kjent på at det har vært vanskelig å forklare det til andre. For min del var det det at jeg ikke greide å forholde meg til en haug av følelsene mine, slik at alt mulig kunne tippe meg over, eller jeg jobba hardt for å holde alt på avstand.
Har du noen idé om hva det kommer av? Har du prøvd å snakke med legen din f.eks. om det?
Ja ok. Jeg er ikke noe psykolog, men det du forklarer kan høres veldig likt ut på bipolar. Men jeg vet at adhd åsså kan gi de symptomene i visse grader
Kjenner igjen litt av dette; dog har jeg lært at hjernen ikke er til å stole på. Den søker ro og fred uansett bekreftelsesretning. Negativ og positiv. Så de «vanlige» reglene trer inn igjen, mer tur, sunn mat, selvspeilsnakk og glede seg over «småting».