Noen som har erfaring med depresjon hos barn i overgangen barn til ungdom? Min sønn er antagelig dypt nede psykisk med gradvis nedgang det siste halve året, han har sluttet å snakke (kun hvisking), vondt i hodet og mage, kvalme og svært utmattet og svak. Han har nylig vært innlagt på sykehus og utelukket somatiske plager. Så nå er det medisiner for depresjon og samtaleterapi som skal prøves fremover. Jeg er svært bekymret og lurer på om noen har erfaring som pårørende i lignende tilfeller?
Dette høres i mine ører ut som noe langt utover normal ‘snart-tenåringsdepresjon’.
Min sønn på snart 12 er også deprimert. Han har Tourette og adhd, strever veldig sosialt og har ingen venner. I tillegg til en fraværende far. Han ligger stort sett i sengen og ser på destruktive YouTube videoer. Nå tror jeg det er summen av det ovenstående som gjør at han er deprimert, og ikke alderen i seg selv. Sånn sett er det kanskje ikke helt sammenlignbart. Men hva sier barnet selv? Klarer han å sette ord på noe? For eksempel det med hviskingen. Går det an å si at det er så vanskelig å høre hva du sier når du snakker så lavt, klarer du snakke litt høyere? Nå vet ikke jeg hvor omfattende den somatiske undersøkelsen har vært, men veldig ofte finner ikke legene noe, selv om det faktisk er noe.