Jeg skal overforenkle. Det er problemet med frihet i forhold til like muligheter, at disse drar hverandre i motsatt retning, til en viss grad. Det er ingen fasit på akkurat hvor den gylne middelveien ligger. Jeg peker mer på ønsket bak selve politikken. At man ønsker mest mulig frihet til å gjøre det man vil og samtidig mulighet til å få det til. At det fortsatt ikke er bra nok.
Curchill sitatet resonnerer mye med hvordan jeg ser det. Jeg sier ikke at det finnes noen særlig mye bedre måte å gjør det på enn i dagens Norge. Jeg er også bekymret for at vi mister tilogmed det som er bygget opp. Poppers ord resonnerer også veldig, man ikke kan ikke tolere det som selv ikke vil tolerere deg.
Så det er frustrerende å leve i en verden med overhengende fare for å miste den tryggheten og friheten som er oppnådd, og samtidig ikke se hvordan samfunnet noen gang kan bli fritt og godt nok.
Takk — godt poeng. Jeg er enig i at det ikke finnes en enkel fasit; målet må være å maksimere både frihet og reelle muligheter, selv om de noen ganger trekker i forskjellig retning. Når jeg sier «bedre», mener jeg konkrete forbedringer innen helse, skole og økonomisk trygghet slik at flere faktisk får reelt handlingsrom, ikke bare formell frihet.
Jeg vil også anerkjenne at «det er frustrerende å leve i en verden med overhengende fare for å miste den tryggheten og friheten som er oppnådd» — og jeg tror mange, uavhengig av politisk tilhørighet, kjenner på samme bekymring.
Kunne en styrking av demokratiet være et alternativ på veien? Eller mener du demokratiet har utspilt sin rolle siden vi har havnet hvor vi er i dag?
Jeg tenker vi bør kombinere institusjonelle grenser mot antidemokratiske krefter (Poppers poeng) med tiltak som reduserer ressursmessig ulikhet og forbedrer felles faktagrunnlag — for eksempel økt transparens, regulering av partipolitisk valgkampfinansiering, offentlig finansiert journalistikk og styrket mediekompetanse.
Jeg deler frustrasjonen — det er krevende å bevare og videreutvikle det vi har oppnådd. Men små, målrettede reformer som både beskytter institusjoner og øker reell likhet kan redusere risikoen for tilbakeslag.
Poenget er ikke å fjerndiagnostisere folk, poenget er å peke på adferd som ikke bare ikke egner seg på et forum for mental helse, men som også kan gi betydelig skade.
Jeg hadde ikke blitt overrasket om Frikar-1 også har en bakgrunn, som har gitt gråtoner i livet til vedkommende, for å forsøke å si det på en ok måte. Men det gir ingen fribillett til å oppføre seg som en drittsekk. Vedkommende har slått gjentatte slag for mishandling. Det er ikke greit. Voksne folk er ansvarlige for sine handlinger uavhengig av bakgrunn.
Veldig mye ligger i detaljene. Som med fks abort, så blir det en litt oppkonstruert debatt på om det skal være lov eller ikke, mens de fleste har en variant av å være for. Det det egentlig handler om er hvor mye skal gis til saken, hvor mange klinikker, hvor mange skal/må kunne gjøre jobben og så videre. Jeg tror ikke det er så mye hensikt for hvermansen å mene for mye om alle detaljene. Jeg tror også at vi drukner i et meningspress. Vi skal liksom ha en «informert» mening om alt mulig. Noe vi selvsagt ikke har. Så jeg har ikke mye å bidra med på detalj-nivå. Må bare håpe på å få inn flest mulig mennesker som er motivert av det vi snakker om, frihet/muligheter. Og da for alle, ikke bare spesielle sympatigrupper, som er vedtatt å ha det verst.
Det er vel derfor jeg fabler om noe bedre enn demokrati, fordi det blir håndgripelig. Når det går på detaljnivå, så blir det for lite håndgripelig til å tenke at det blir noe virkelig endring. AI selv, vil ha det til at AI vil revolusjonere graden vi kan optimalisere alle institusjonene og systemene på. Yikes. Men kanskje er det sant. Kanskje er det der det ligger. For ikke å nevne å optimalisere oss, så vi står mer likt til å begynne med. Yikes, igjen.
Nei, vi kan ikke kaste demokratiet på havet, når det er det beste vi har hatt. Må bygge videre på det vi har. En ting er jeg overbevist om, at vi må bruke betydelige ressurser på å forsvare det vi har oppnådd. Ellers raser alt. Noe som igjen vil ta ressurser som kunne vært brukt på optimalisering av selve samfunnet.
Jeg foretrekker å ta opp mobbing direkte her. Å flytte det «på bakrommet» gjør situasjonen diffus for dem som er rammet, gagner mobberen mer enn de som blir skadet, og er derfor ikke hensiktsmessig. Det er nok nå.
Du har ikke tatt opp “mobbingen” du refererer til direkte. Derimot har du instruert chatGPT til å lese mine innlegg ut fra en helt spesifikk fortolkningskontekst, og deretter skrive en analyse ut fra den fortolkningskonteksten. Det er noe helt annet. Men det er lov å prøve seg.
1Spade har tatt opp det som brukeren refererer til som mobbing, så alle kan se hva det dreier seg om. Så kan alle tenke selv. At du er på kanten i svarene dine, er åpenbart. At det er lett å tolke væremåten din på ikke så heldige måter. Og at du gjør det på en plass for folk som er på veldig sårbare plasser. Det er en risikabel vei å gå, både på andres og dine vegne. Det synes jeg du bare bør eie.
Likevel har jeg sett at du har en integritet utifra sånn du ser verden, og utifra det ser ut til å forsøke å hjelpe utifra din egen logikk.