Om tankene er store eller små, er uten betydning - det som derimot betyr noe, er at vi alle er en del av det enorme puslespillet man kaller “livet” der vi har en langt større plass enn man er klar over; denne verden trenger oss alle.
For to måneder siden var det en annen på dette forumet som ønsket å avslutte livet sitt; vet ikke hva som faktisk skjedde da tråden ble slettet dagen etter, men her er i alle fall det jeg skrev til dette ukjente mennesket:
Trist å høre, for du er altfor dyrebar til å dø allerede nå; forstår godt at livet kan være så tungt at tanken på døden kan virke befriende, men dette er ingen løsning - døden er en nattsvart dør som aldri, aldri noen sinne vil kunne åpnes igjen når den lukker seg, og nettopp det at den er så definitiv og ugjenkallelig, betyr at den er noe helt annet enn de andre valgene vi tar i løpet av livet.
Uansett hva man gjør ellers; uansett hvilke valg man enn tar, finnes det alltid tid til å snu og velge en vei tilbake - velger man derimot døden, finnes ikke lenger denne angremuligheten; når man først er død, finnes det ingen, absolutt ingen vei tilbake da tiden ikke lenger vil være til.
Tid er nemlig noe man ikke klarer å forstå betydningen av når en ny dag kommer helt av seg selv, men tid er en umåtelig gave da den gir oss muligheter; muligheter til å la fortid være fortid, og velge nye veier i livet. Når man dør, forsvinner denne muligheten for alltid.
Du er et fritt menneske og ingen kan hindre deg i å gjøre dette om du virkelig vil, men tenk deg godt om, for vi er til syvende og sist bare ubetydelige støvfnugg som lever på en ørliten planet i et enormt univers uten at vi er i stand til å forstå meningen med det hele; vi vet så lite at dette kunne skrives på baksiden av et frimerke.
Alle kommer vi til å dø en dag, uansett hvem man enn er, men det er ikke opp til oss å bestemme når denne dagen skal komme; den kommer av seg selv, og den dagen kan vi lukke øynene våre trygge på at livet vårt går mot slutten, og at vi har gjort vårt.
Men i mellomtiden er det fortsatt tid, og det er utrolig mye man kan gjøre for å endre verden rundt oss til det bedre; jeg aner ikke hvem du er, men det jeg kan si er at verden trenger oss alle, også deg - mer enn du aner, som det unike, levende mennesket du er.
Det er stadig tid; la oss bruke denne tiden etter beste evne mens vi fortsatt har muligheten til det.
Ingen annen vil kunne fylle tomrommet som vil være igjen etter deg, ingen annen vil kunne erstatte deg; ingen annen er i stand til å gi verden det du kan gi den.
__
Og dette gjelder også deg: Ingen annen vil kunne fylle tomrommet som vil være igjen etter deg om du dør.
Så det å velge døden løser ikke noe som helst, men når du skriver “Jeg vil ikke ta livet mitt, jeg vil bare ut av det.”, finnes det også en annen løsning der man kan komme “seg ut” av en tung og mørk hverdag - nemlig ved å bruke mulighetene fantasien gir, og realisere tankene i kunsten ved å eksempelvis begynne å skrive fortellinger og skape en helt ny verden som også andre kan ta del i; det var slik Ole Brumm eller Pippi Langstrømpe ble til.
Selv har jeg laget et prosjekt der man kan legge et dikt eller tekst i noe tilsynelatende så lite og ubetydelig som en piksel; er fullstendig enig med deg i at det ikke er størrelsen som er avgjørende for hva som er viktig; noe svært lite kan også være stort.
Vet ikke, men kanskje dette kan være til litt hjelp, og i praksis vise de utallige mulighetene livet består av - til tross for at jeg ikke kjenner deg bortsett fra det du skriver her, er jeg sikker på at det må være mulig å finne en løsning på det du sliter med; ønsker deg alt godt videre, og skulle virkelig ønske alt ordnet seg - du har fremtiden foran deg, og det er tusen andre ting man kan finne på enn å avslutte livet.
Ta godt vare på deg selv; du er altfor, altfor verdifull til å dø nå.