De samtalene som skjer mellom den andre delen av deg, den delen du alltid unngår, de som du prøver så hardt å unngå, hvordan kan man stoppe dem. Det er en nesten uforståelig følelse for meg. Jeg vet ikke hva jeg vil og jeg vet ikke hva jeg føler heller!? Alt jeg føler er tapt mellom fortid, nåtid og fremtid. Frykt for fortid, nåtid og fremtid. Det var som om kniver ble stukket i brystet mitt hver gang jeg prøvde å puste eller roe meg. Jeg føler at jeg hater alt med kroppen min, mitt kjedelige utseende og speilbildet av ansiktet mitt i speilet. Jeg vet ikke hvor alt dette vil ende, men alt jeg vet er at jeg er lei av å late som jeg er sterk.
Du trenger ikke å fortsette å late som om du er sterk. Det er lov til å fortelle og vise til noen hvordan man virkelig føler seg. Det kan være det tøffeste man gjør, men også det aller viktigste. Å gå og bære på vonde ting alene, er så tungt for oss alle. Og du bærer på veldig vonde ting.