Tror dere ikke? Til forskjell fra noe jeg aldri trodde på, at alle mennesker var gode på bunnen.
Hva andre ønsker er ikke godt å si. Men jeg tenker at de aller, aller fleste nok tror at de er gode ut fra sine moralske verdier og synspunkt. Der tenker jeg spektrumet er veldig bredt i hva de verdiene og synspunktene representerer. Så noen universal forståelse og enighet av hva det betyr å være god vil nok ikke være noe en vil kunne komme til enighet på et åpent fora som dette. Og det med rett, etter min mening.
Av denne grunn vil jeg ta utgangspunkt i hva jeg anser hva det innebærer å være god.
Etter et liv med mye traumer, depresjon og angst har det å kunne leve med ren samvittighet blitt en veldig høy prioritet for meg. Det å ikke bære på hemmeligheter, last eller løgner overfor meg selv eller andre er utrolig befriende. Det har ført til at jeg er mye mer åpen, ærlig og direkte for jeg trenger ikke lenger filtrere like mye av det som kommuniseres fra min side.
Som vi to har touchet innom for en tid tilbake siden, så innebærer det også at jeg ikke vil oppnå noe på bekostning av andre. Jeg prioriterer mine egne ønsker og behov, men tråkker ikke på noen andre for å få det som jeg vil.
Jeg setter gjerne andre foran meg selv, og krever sjelden noe i retur. Jeg liker mye bedre å gi enn å få.
Slik sett, så føler jeg at jeg kan anse meg selv som en “god” person.
MEN, jeg er veldig streng med meg selv og legger fremdeles lista veldig mye høyere for meg selv enn jeg gjør for de rundt meg. Jeg har det godt med meg selv og er mye bedre venn med meg selv enn noen gang, men jeg er fremdeles fryktelig streng med meg selv.
Er jeg egentlig så god som jeg skal ha det til da, om jeg ikke allikevel tar like stort hensyn til meg selv som jeg gjør andre. Eller gjør det meg til en hykler som syntes jeg selv kan beskrives som god utelukkende for at jeg tilsynelatende har gode moralske verdier når det kommer til andre enn meg selv?
Det er en uklar og bevegende linje tenker jeg, og den er nok forskjellig for folk flest.
Én ting jeg i alle fall ikke er god på er å fatte meg i korthet har jeg lært etter at jeg begynte å skrive her inne.
Det beste og like korrekte svaret på spørsmålet ditt kunne jo ha vært å kommet inn og skrevet at “Ja, jeg tror de fleste ønsker å være gode. Peace out.”
Det er jo en like validert mening det som alle andre.
Men, men :)
Jeg er den mer kortfattede typen, og har lært meg å få litt mer innhold på det jeg sier. Det du sier her er lengre enn jeg pleier å si, men likevel ikke veldig langt. Det er en helt passelig lengde vil jeg si i forhold til det du skriver om.
Jeg tenker at når man faktisk synes at man er en god person, så har man gått skrittet videre. At det er fler som vil kunne være enig i at ja, de ønsker å være gode enn de som synes at de er gode. Jeg har kjent mange som ikke synes de er bra nok mennesker. Men det er ikke mulig å vite om det er mer redselen for å være god eller mer redselen for å bli oppfattet som et umoralsk menneske. Kanskje tror de fleste at de er gode mennesker, som du sier.
Jeg sitter og lurer på om jeg heller burde si at de fleste ønsker å gjøre godt. Siden det å gjøre godt og å være god er i praksis to forskjellige ting. Noen ønsker nok begge deler og noen bryr seg nok mest om en av delene.
Du virker som en god person som gjør godt, og du gjør noen gode refleksjoner rundt om det egentlig er godt når du går over visse grenser med selvpisking. Men kanskje du trenger denne selvpiskingen enn så lenge. Så du slipper den dårlige samvittigheten. Dårlig samvittighet er en bitch.