Dårlig oppvekst

Andre psykiske helseplager
1

Hei! Bare lufter litt tanker.

Hadde en generelt ganske dårlig oppvekst. Tror ingenting dårlig skjedde med meg hos min mor (foreldrene mine skilte seg når jeg var 10) og fra jeg var 12 så bodde jeg kun hos mamma. Har idag ikke noe kontakt med faren min. Han bryr seg rett og slett ikke om meg og har flyttet til et annet land.

Det jeg lurer på er om jeg kan ha blitt utsatt for noe overgrep ellerno av min far eller familien hans. Siden jeg har vage minner og kjenner meg alltid litt ubehagelig å være rundt faren min eller hans familie. Som om jeg er redd for han. I tillegg så hater jeg når jeg får klem og synes det er ekkelt/ubehagelig.
Har også hørt av venninner at de aldri likte å være rundt han. Og halvsøsteren min (som bare var der avogtil) sa han pleide å klype meg for å få meg til å slutte å gråte når jeg var liten. Han ble også sammen med en dame som moren min tror var rusmisbruker. Men jeg husker ikke noe spesielt fra henne om det, kun at hun var veldig uforutsigbar og jeg idag er veldig redd for brå og uforutsigbare mennesker.

Husker også vage ting som jokking i senga, når jeg lå i hans/mine foreldres seng muligens før de skilte seg. Sov aldri i hans seng etter mamma flyttet ut, så vidt jeg husker… og husker jeg var i bobilen til min farfar når ene onkelen min kom inn og at jeg husker bare starten av hendelsen som ekkel/ubehagelig og at jeg var redd. Men husker ikke alt fra det.

I tillegg så husker jeg selv å ha onanert som barn (er dette vanlig?) jeg var ganske liten, typ i barnehagen. Og ofte lekte jeg at bratzene mine var nakne og lå sammen… Er dette normalt?

Kan liksom ikke si sikkert at noe har/ikke har skjedd, men bare lurer om dette er vanlig eller om det kan være noe har skjedd som jeg ikke husker? Hadde også en dårlig kjæreste i ungdomstiden som var mye utro og når jeg slo opp så lå jeg selv mye rundt for bekreftelse. Likte liksom den oppmerksomheten jeg fikk av det motsatte kjønn. Skal sies at jeg har vokst opp nå og oppfører meg veldig annerledes. Men følte jeg selv måtte bli voksen og typ snakke med nåværende kjæreste og psykolog før jeg lærte meg disse tingene, siden jeg var mye alene som barn og hadde ingen trygge voksne å prate med… Har bare fortrengt alle tanker og tenkt «jaja, men jeg har det jo fint nå». Men får enda «flashbacks» fra tilfeldige ting som har skjedd, men uten at jeg klarer å huske alt eller om det bare er oppspinn. Men tenker hjernen min prøver vel å fortelle meg noe kanskje?

2

Jeg kan ikke svare på om det har skjedd noe med deg eller ikke, meeeen vit at du ikke er unormal eller alene :))

Det at Bratzdokkene hadde sex er overraskende normalt :)) jeg lekte med de på samme måte, og etter jeg så en video om det på tiktok, så skjønte jeg at det var veeeeldig mange flere som gjorde det samme :’)

Jeg har heller ikke kontakt med faren min, og er også ukomfortabel med familien hans og han. Føler meg utilpass, sett ned på og som det sorte får. Men hos meg skyldes det (tror jeg) mye småting etterfulgt av drama med hele familien som tydelig ikke støtta meg. Jeg er også ukomfortabel med fysisk kontakt jeg selv ikke har initiert. Og selv hvis jeg er den som initierer. (Kan skyldes «daddy issues» eller mine dårlige opplevelser med sex(?). Har ikke snakket med psykolog, så har ingen aning).

Men kanskje man kan finne ut om minnene dine prøver å si noe, sammen med en profesjonell?
Kanskje de er provosert av at du er i en lignende situasjon?
Eller at du er på et godt sted, så hodet endelig føler det kan gå gjennom traumer?

Jeg håper du finner ut av det! Og er veldig trist på dine vegne for at du sitter i denne situasjonen

3

Hei! Takk for at du leser og skriver til meg :) det er fint å høre at jeg ikke er unormal og at det er «vanlig». Tror jeg har følt på mye skam pga det og det er litt ukomfortabelt. Sikkert følt på slike ting i barndommen som sitter igjen ellerno…

Jeg snakker litt med en terapeut om barndommen. Men hun er ikke utdannet i psykologi, kun innenfor familierelasjon og barndom. Hun sier at det virker som jeg har hatt en veldig kaotisk barndom og ungdomstid. I tillegg til ganske toxic kjæreste i denne perioden. Etter faren min flyttet ut av landet når jeg var 18 så festet jeg mye ogsånn, tenkte ikke så mye da. Kan godt hende jeg nå er på «et godt sted» som du skriver.

Har det veldig trygt og godt i livet liksom, og det er endelig rolig og stabilt påenmåte.