Jeg sliter med helseangst. Har vært gjennom en del den siste tiden med konisering av livmorhals (fjerne celleforandringer) og vært mye sliten. Tok blodprøver i mars og da var alt fint. Tok også en liten blodprøve for en måned siden pga. store blødninger etter inngrepet jeg hadde (koniseringen) som var normal mtp. blodprosent. Har vært inne i en tung periode nå, og de siste dagene har jeg slitt med litt dårlig matlyst og ganske slapp. Jeg har gått ned 1,5-2 kg på en uke. Veier vanligvis 56,5 kg nå veier jeg ca 55 kg. Jeg har veldig helseangst for kreft, og vet at vekttap er et symptom på dette. Som sagt har jeg ikke spist så mye som før de siste dagene, men har spist “noe”. Derfor blir jeg redd når vekten har gått ned såpass mye på en uke. Flere som sliter med vekttap ifm. helseangst?
Jeg tror nok ikke du har noe å være redd for. Kroppen vår forandrer seg hele tiden, og en vekt forandring på pluss eller minus 1-2 kilo i uka er helt normalt. Alt avhengig av aktivitetsnivå og kosthold.
Så når du sier du har spist noe, men ikke så mye som vanlig, så er det nok normalt at kroppen din også går litt ned i vekt. Og om du har vært slapp som du sier, så vil jeg og tro at du kanskje ikke har vært like aktiv som når du ikke er slapp. Dette igjen kan føre til litt muskeltap siden muskler trenger å være i bruk for å opprettholdes. Og muskler veier en del.
Så med kombinasjonen å være slapp, og liten matlyst, så er det nok helt vanlig å gå ned 1,5 kilo på en uke også. Neste uke kan det hende at du har fått igjen matlysten, og vært mer i aktivitet, og kanskje du da ligger 1,5 kilo over det du pleier å gjøre. Noe som også er helt normalt.
Hei, dette var som å lese om meg selv… gikk gjennom konisering for ett år siden, sliter med helseangst, er mye slapp og trøtt og har i perioder med mye tankekjør/angst nedgang i vekt og veldig dårlig matlyst. Har selv gått ned 6 kilo på 4 mnd, og har også tenkt tanken på kreft (det er min hovedangst). Men jeg vet jo at det er veldig vanlig å kjenne på manglende matlyst og kvalme ved mye angst, og som naturlig følge av det går man ned i vekt. Er det symptom på kreft så går man ned i vekt uten årsak , men å spise mindre er en veldig logisk årsak :) når prøvene i tillegg er fine så er det et sunnhetstegn. Jeg tror du må stole på prøvene her, og tenke at du er fysisk frisk! Jeg har slitt med helseangst i flere år, og vet det er vanskelig å tro på at kroppen er frisk. Jeg synes deg har hjulpet med terapi og lesing av selvhjelpsbøker på tema til å få tankene litt mer i sjakk når det står på :) Husk at angst gir mange fysiske symptomer! Kropp og psyke hører sammen, og utmattelse er et veldig vanlig tegn på angst
Så dumt å høre at du sliter med det samme!
Min helseangst er veldig i perioder, og jeg hadde sist «runde» i februar/mars før nå pga. koniseringen.
Jeg går rundt og er kvalm/småuggen og orker derfor ikke så mye mat. Jeg har hund så går mye turer, og merker formen også er blitt dårligere. Har pulsklokke og virket som pulsen min er i gjennomsnitt høyere enn før på de samme turene. Har du dårlig matlyst pga kvalme?
Hei.
Jeg har flere hatt perioder der jeg spiste veldig lite og ikke hadde lyst på mat. Mitt beste tips der, er egentlig å ha faste måltider sånn nogen lunde til samme tid hver dag (jeg har på en måte tidspunkter jeg skal få spist frokost og lunsj innen, med noen timers slingringsmonn). Også så har jeg funnet ut hvor mye jeg trenger å spise til hvert måltid for å føle meg ok og ikke bli slapp igjen for tidlig.
Disse tingene har gjort at jeg nå greier å holde et mer sånn “vanlig” matinntak. Og dessuten slipper jeg å tenke så mye over om jeg har lyst på mat eller ikke. For meg oppleves det iallfall som å redusere stresset og alle tankene i forhold til mat, med å gjøre dette. For da vet jeg at jeg får i meg greit med mat.
I forhold til kvalme, så har jeg slitt med det og ikke orka mat når det har vært mye som foregikk inni meg, men også når jeg hadde spist dårlig en periode. Det er også enkelte matvarer som gjør meg lettere kvalm enn andre, og kanskje særlig fordi jeg forbinder dem med noe strevsomt. Jeg fant noen trygge matvarer, ting jeg greier å spise nesten uansett, og jeg kan spise det nesten det samme hver dag i en periode, fordi jeg ikke greier å forholde meg til å mange ulike inntrykk som det å spise forskjellig type mat gir.
Nå har jeg det sånn at jeg passer på å ha ting hjemme som jeg vet jeg “alltid” greier å spise, også på dårlige dager, og så har jeg i tillegg andre ting i tilfelle jeg føler meg klar for litt større utfordring i matveien, når jeg er roligere og mer på plass.
Det viktigste etter min erfaring, er å få i seg et eller annet, sånn flere ganger for dagen. Å ikke spise er ikke bra for noen deler av kroppen, og en blir fort sliten og i dårligere form av det. Kroppen trenger mat jevnlig.
Jeg hadde en periode i begynnelsen av året da jeg var skikkelig kvalm, og da ble jeg anbefalt ingefær - å lage meg ingefær-te, f.eks. Hvis man mangler noen vitaminer, kan det også gå utover matlysten.
Hei igjen :)
Jeg har også perioder med helseangst, og det blir ofte verre når jeg får en trigger som setter igang masse tankekjør. Heldigvis har jeg rolige perioder innimellom, men det er så slitsomt når de vanskelige periodene kommer tilbake… typisk at de kommer i ferier også, synes jeg… forstår ikke helt hvorfor.
Dette med kvalme og matlyst synes jeg blir litt ond sirkel. Jeg kan både få mageproblemer og kvalme av mye bekymringer, og kvalmen forsterker bekymringene :/ men har lenge nå hatt veldig dårlig matlyst og kvalme samtidig. Spiser friske ting som frukt, eller knekkebrød og andre ting som ikke har for mye smak… synes sterke smaker er verre.
Pulsen har jeg ikke holdt øye på, for prøver å ikke ha fokus på å sjekke kroppen. Det er en del av behandlingen min. Jeg jobber med å ikke google symptomer og ikke sjekke kroppen for smerter eller symptomer. Det er vanskelig, men føler det bidrar til å roe ned angsten.
Hei! gikk igjennom konisering for ca en måned siden og gruet meg skikkelig. operasjonen i seg selv gikk veldig fort og smertefritt. Men i etterkant fikk jeg store blødninger som gjorde at jeg måtte inn på sykehus igjen for å få hjelp med å stoppe blødningene. Jeg var veldig kvalm og svimmel (noe jeg slet litt med på forhånd), måtte være der over natten. I ettertid har angsten blitt mye verre, har vært til lege for å bekrefte at noe ikke er galt. Sliter selv med dårlig matlyst pga kvalme, er svimmel hver eneste dag, hodepine, vondt i mage etter denne operasjonen. Gikk ned 5kg jeg også etterpå.
Har veldig helseangst her også da jeg er mye til lege for å «bekrefte eller avbekrefte». Søkte meg ihjel på nett for å finne noen som har kjent det på samme, og ble litt lettet da jeg så det var flere.
Jeg får heldigvis hjelp med angsten utenom, men dessverre de dagene jeg er alene og ikke har noen å snakke med, får jeg raskt tilbake de ekle følelsene i kroppen (typiske symptomer).
Håper jeg slipper dette flere ganger!
Det er alltid en trigger når man opplever slike komplikasjoner, så forstår godt at det var tøft å stå i. Bra det gikk bra :)
Jeg har også vært veldig mye til legen. Og det er jo egentlig dumt, for jeg opprettholder jo bare angsten på den måten. Men når en får angstanfall av det så klarer man ofte ikke å la være…
Jeg har en regel på at jeg alltid skal vente 2 uker fra jeg får et symptom til jeg kontakter legen. Noen ganger går det over innen 14 dager, og da får jeg bekreftet at det var angst og ikke sykdom :)
Konisering er dessverre veldig vanlig, men du har vel fått svar på prøven om det er celleforandringer i den innerste biten som er fjernet? Også får man jo kontroll etter 6 og 12 mnd etterpå. Så man er godt fulgt med på :)
Kjenner til hvordan det fungerer med terapi og de dagene man ikke har noen å snakke med… jeg har eller ingen å snakke med om angsten og symptomene jeg er redd for, så det blir jo ensomt å bære alene. Jeg er ferdig med behandling også, fordi jeg ikke hadde flere timer… men har skrevet opp viktige mestringsstrategier som jeg synes hjelper. Hva slags behandling benytter du deg av?
Så trist at det er flere som sliter med helseangst, men litt betryggende for meg også at jeg ikke er så alene. Jeg hører det er flere som går til behandling, og det er nok kanskje neste steg for min del også. Har forsøkt å behandle meg selv litt hjemme med bøker osv, men tror ikke dette er nok.
Matlysten min har bedret seg, men nå er jeg veldig bekymret for hjertet. Det går alltid fra det ene til det andre føler jeg, og det er så slitsomt! Har i flere perioder fått korte “stikk” ved hjertet men forsøkt å tenke at det er muskelsmerter (kommer kun når jeg hviler). Har målt kolestrol da det er arvelig høyt i familien min, men jeg hadde så lavt at de ikke så noe vits i å teste noe mer. Jeg har fit-bit klokke som jeg går med daglig, og bare i løpet av den siste uken har gj.snittlig hvilepuls falt fra 65 til 58 noe jeg synes er skummelt. Jeg har alltid hatt mellom 63-65bpm men nå den siste uken har den falt fra 65, 63, 60, 58 og 58. Jeg er livredd for at den skal falle mer og om kvelden er jeg redd hjertet skal stoppe i løpet av natten. Fitbiten min viste også to “pauser” i målingen i natt, og jeg tenker det er teknologi-feil men blir også bekymret for at det er noe med hjertet.
Jeg er ikke så ofte hos legen da jeg føler at jeg på en måte blir “avvist” pga. helseangsten. Jeg er redd for at jeg ikke blir tatt seriøst da det står i journalen min at jeg sliter med dette.
Det er nok dessverre ikke et uvanlig problem, helseangst. Jeg blir litt nysgjerrig på hvorfor det blir sånn, hvorfor man blir så opptatt av alt som skjer i kroppen og hvorfor man blir så redd. For min tanke når jeg leser de tingene dere skriver, er jo at dere ramser opp en haug med symptomer og ting jeg kunne ha brydd meg mindre om, mens andre ting kan stresse meg og gjøre meg redd. Jeg har vært redd for å få sykdommer som folk jeg kjenner har dødd av, så jeg så en klar forbindelse der.
Jeg kan ikke tro at det å fokusere på alle disse målingene osv. gjør ting bedre. For da bruker man jo enda mer tid og fokus på dette, og så tar det enda mer overhånd. Jeg leser nå om metakognitiv terapi, og der er hovedtanken at man blir deprimert og får angst, av at man grubler og kverner over de samme tankene om og om igjen. De får jo bare enda mer plass, jo mer man tenker på dem og grubler over det. Og hva hjelper det en vel? Ingvard Wilhelmsen snakker om det samme, at det ikke egentlig har noen funksjon å gå og være redd og stresse over de tingene. Jeg har også lest om tankevirus, som handler om det samme prinsippet, og på det å stille et spørsmål med tankene sine, og de er nyttige for en, hjelper dem, eller gjør de bare ting verre for en.
For meg er det da mindfulness og det å øve på å fokusere på andre, konkrete ting rundt meg, som har hjulpet meg til å være mindre i hodet og til å se at det er tanker som bare gjør ting verre for meg. Og at jeg da kan bruke måter å distrahere meg fra dem, istedenfor å gå inn i dem og gruble i veien.
Er det noen som har erfaring med mindfulness som behandling eller hjelp i forhold til helseangst? Det jeg som vel har hjulpet meg mest med mindfulness, er at det gir meg verktøy til å skifte fokus og til å fokusere på ting uten å måtte tenke så mye. At jeg istedenfor å tenke, kan fokusere på en opplevelse her og nå. Det gir meg iallfall pauser fra alt det andre, og at det også nå gjør at jeg kan merke når jeg er på vei “ut på viddene”, og ta en pause til å hente meg inn igjen slik at jeg forsvinner langt inn i slike tanker eller følelser.
Min erfaring mer og mer er at hvis jeg ikke stresser og fokuserer mer på ting som jeg kan kjenne og som kan gjøre meg redd, så går det gjerne over. Og det hjelper. Pluss at det for meg har egentlig hjulpet å gå til legen og sånn når jeg blir bekymret for å da få det avkreftet. Og det gjør meg tryggere på at jeg vil komme meg til legen hvis det faktisk er noe ille, pluss at jeg blir tryggere på at det som regel ikke er noe farlig. Jeg skammer meg nå heller ikke noe over å gå til legen, men jeg prøver da å unngå det hvis jeg ikke trenger å gjøre det. Det skal da ikke være noen krise å gå til legen.