Hei. Kort fortalt står jeg i et brudd som skjedde for litt over en mnd siden. Vi har vært sammen halve livet, og hele voksenlivet til nå. vi har barn sammen, eier bolig sammen, vært veldig avhengig av hverandre og hatt det mye fint. Men en god del år nå har ting ikke vært bra for noen av oss. Jeg gikk fra han til slutt. Han vil ha meg, jeg vil ikke ha han. Men jeg vil ha livet mitt “tilbake” selv om det ikke var bra i det heletatt. Men jeg vil ha tryggheten og forutsigbarheten, hjemmet vårt, se barna hver dag osv osv. Ting kan ikke bli som før, men jeg merker at jeg tviholder på han fordi det er for vanskelig å stå i det vonde. Derfor tilbringer vi masse tid sammen som familie enda, selv om det ikke er bra for oss mtp å komme over hverandre.. Da får han forhåpninger mens jeg får ro og slipper å ta tak i neste vanskelige steg, som er å flytte ut, bestille time til familievernkontoret osv…Det er så vanskelig. Selv om jeg gikk, og det tok lang tid før jeg greide det, så merker jeg at han er mye den som får “roet” meg ned når etter bruddet og, men jeg skjønner ikke hvordan man skal komme seg videre…Jeg vet ikke hvordan man er singel som voksen person, jeg vet ikke hvordan man kommer seg videre. Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget sånn egentlig, men trenger bare få det ut til noen som ikke kjenner meg eller han..