Jeg tror definisjonen på å være “bra nok” må være når man er bra nok til å ha et liv som er bra nok. Hvis noen sier at du ikke er bra nok når du selv føler at det du trenger er innen rekkevidde, så er det et problem, og når noen sier at du er bra nok, men det du trenger for å ha det bra nok ikke er innen rekkevidde, så er det også et problem.
Folk elsker å fortelle andre om andres feil og mangler
Usunt å drive å høre på alt av meninger folk har
[image]
+1
Uttrykket "å se flisen i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
Og feie foran egen dør
Er gode ortak mange burde følge
Det er et godt poeng. Når man er kommet dit at andres mening ikke betyr mye. Det her gjelder forsåvidt like mye den indre dialogen, “jeg er bra nok som jeg er”. Det er et budskap som vel alle lengter etter å kunne tro på. Det er fristende å prøve å tvinge det frem. Så vi kan godt snakke om det som en dialog med seg selv isteden.