Bofellesskap

Livet har egentlig aldri vært noen dans på roser, men som godt voksen mann i 50-årene ser jeg stadig oftere hvordan jeg kan få et bedre liv. Et enkelt liv, et stille liv er det som fungerer på meg.
Mange brikker falt på plass da jeg flyttet ut av storbyen til en mindre by her på Østlandet, det var godt for den mentale helsen og jeg forsøker å bygge videre på det.
Er nok litt urban bohem som innser jeg trives og fungerer bedre med litt kontakt med naturen enn blant betongen og asfalten. Har slitt med mitt opp gjennom årene, men liker å tro jeg har vokst på det selv om jeg ofte den dag i dag føler meg tom.
Føler at ting går lettere i hverdagen når en forsøker å ha en positiv grunnholdning, og ikke minst unngår stress, mas, unødvendige konflikter.
Når jeg går turer så dukker det stadig opp tanker om “livet på landet”, det livet frister noe innmari men jeg vegrer meg for å flytte ut av småbyen alene og har lekt litt med tanken på et slags mini-bokollektiv. Der kommer du inn i bildet, du vennlige sjel som ønsker deg forandringer i livet ditt. Å dele et hus f.eks kan jo være økonomisk også, har vi noe å snakke om? Selv ønsker jeg meg ikke utenfor allfarvei for å grave i jorden eller klemme trær men mest for å komme meg litt bort fra forbrukersamfunnet og det mest kapitalistiske. Jeg skal ikke blande meg inn i hvorfor du kan unne deg selv en “ny start”.
Selv er jeg vel nokså introvert av meg, en mann av få ord kanskje? Men slett ikke en bitter mann. Forsøker å lære meg meditasjon og å bli mer spirituell av meg. Kanskje? Synes humor, refleksjon og ydmykhet er viktig. Har interesser innen det kunstnerlige som: Musikk, frihet, enkelhet, gå turer, kreativitet, fotografi, kunst, en reise nå og da, te, film…
Er kanskje litt komplisert, og litt enkel. Men det er vi vel alle i grunnen. Kan være nokså reservert, sjenert til tider. Litt nerdete “ensom ulv” som trives godt i komforsonen min. Eller gjør jeg det? Liker ensomheten, men kan likevel forakte den. Vet at det kommer til å kreve en del av meg for å få et slags mini-kollektiv til å fungere.
Ser for meg å finne et hus innenfor sånn ca halvannen til to timer fra hovedstaden.
Er ufør, og sikker betaler forresten.
Men hvem er du?

Interessant prosjekt du skisserer opp, selv om det er på feil kant av landet for min del.

Når man starter kollektiv i voksen alder har man et mye bedre utgangspunkt enn alle “finne ut av seg selv” - kollektivene som forsvinner like fort som de oppstår.

Så jeg vil gjerne følge med på hvordan dette prosjektet utvikler seg.

Jeg har også tenkt litt på at et bokollektiv kan være en fin løsning. Tenker du da på å leie eller kjøpe et hus sammen? Hvor mange ser du for deg i et bokollektiv? Jeg synes det du skriver høres veldig interessant ut.