Er det noen som har opplevd mange bekymringer på en gang. Googlet dette og fant ut dette gjelder de som har diagnosen GAD. Er det noen som kan fortelle hvordan det er å leve med dette?
Kan bare snakke for meg selv, men for meg presenterer GAD seg som angst for det helt hverdagslige. Angst for store folkemengder, at man ikke skal greie å betale på butikken for at kortet plutselig ikke skal funke, angst for å feile på f.eks skole eller jobb, angst for å ikke få seg jobb og ikke ha råd til å leve. Det blir fort mye krisemaksimering hvor man kun greier å se for seg de værst tenkelige senarioene. Også vet man at det ikke er sannsylige… men tenk om.