Hei. Denne uken døde moren min. Faren min døde for 11 år siden, jeg var ganske ung. Begge døde brått og veldig uventet. Mamma ble psykisk syk og ruset seg i perioder etter pappa døde. Jeg har fungert som en “mor” i huset (selvom jeg er nest yngst). Fatter ikke hva jeg skal gjøre nå. Føler livet har mistet mening. Foreldreløs i en alder av 27 år, det er helt ufattelig. Jeg både gråter, har vondt og kjenner på mange vanskelige følelser. Føler også på mange måter en liten lettelse, som jeg synes er jævlig å si. Jeg har hjulpet mamma mye, men også skånet og beskyttet en hel søskenflokk. Ingen i familien har noen sinne meldt oss til barnevernet eller lignende, selvom alle vet hva som har foregått. Jeg elsker mammaen min, men jeg kjenner også på en liten lettelse over at jeg slipper å grue meg til bursdager, høytider osv - der jeg ikke trenger å bekymre meg for om hun er ruset. Det har skapt mye angst hos meg, som gjør at jeg aldri klarte å glede meg noe særlig til ting. Dette er sikkert et kaotisk innlegg, men jeg føler meg kaotisk over alt nå. Hva skal jeg gjøre fremover? Foreldreløs - livet føles ganske meningsløst nå.
Kan ikke sette meg inn i hvordan du har det, bortsett fra noen av følelsene. Det høres jo ut som du har en rekke søsken og at de også har hvert det viktige også før. en sorg prosess er å blir tøff, dyrk ditt liv og vær der for dine søsken, snakk sammen om det vonde kan også bidra til forsoning. Dette er enda veldig nytt så gi det tid. hva du skal gjøre? hva har du lyst til?..
Hei froya. Jeg var 16 da jeg også mistet begge foreldrene mine. jeg kondolerer så utrolig mye og vet hvor håpløst alt virker i en sånn tid. Men ville bare si et tips: all den sorgen du kjenner på er all kjærligheten du ikke rakk å gi dem. Alle de store øyeblikkene i livet ditt kommer du til å kjenne at noe ikke stemmer, og det er der du kjenner all kjærligheten fra dem. De er med deg overalt, og vet du kommer deg videre i livet. Ta vare på deg selv.
Det høres ut som du har mye å bearbeide, og at det ikke bare er det at du nå er foreldreløs, men også alt ansvaret du har tatt på deg og alt det du har stått i.
Det er bra du skriver her og prøver å sette ord på hva du opplever.
I traumebehandling så snakker de om at første fase er stabiliseringsfase, at en trenger å få “lande” på en måte. Du er jo også i sorg, men det er vel også noe med å få landet etter alt dette du har vært bekymret for og den store jobben du har gjort? Når man står i kriser, så kan man gjerne føle at man takler det bra, og så kan reaksjon komme etterpå. Det er helt naturlig og bare sundt at du har en reaksjon nå.
Er det noen du kan snakke med om hvordan du har hatt det og hva du kjenner på nå? Det å be om hjelp og støtte fra noen andre er bare bra å gjøre. Eller å få vist og delt sorgen sin med noen.
Et godt råd er å være god mot deg selv nå, og vise forståelse for at du har det vondt nå. Det er helt naturlig, alt du kjenner på.
Er det noe du kjenner ville være godt for deg å gjøre akkurat nå? Bare en liten ting? Ikke tenkt at du skal få bort smerten, bare kjenn etter om det er noe som ville kunne føles litt godt i alt det vonde. Eller om det er noe enkelt som vil føles godt å gjøre nå. Ta øyeblikk for øyeblikk, og la deg selv få sørge og ha det vondt.
Og skriv her eller til veilederne så mye du vil. Det er fint å skrive og få ut ting, men det kan også være godt å få svar, og det kan man gjøre her.
Hei, ser det er en stund siden du skrev denne meldingen, og at du også har fått noen gode svar. Ville bare si hei og takk for at du deler. Og st jeg håper du har det så bra som mulig nå. Det å miste noen av dine nærmeste er krevende. Sender deg gode tanker.