Foreldreløs i ein alder av 32

Sorg og tap
1

(Posta på feil plass først, oops)

2023 har vert et helvete for meg siden starten. Mor mi blei diagnosert med både hjerte og nyresvikt, noke så kom som et sjokk på begge to. Men, det fantes medisiner, og mongen leve med det; så me tenkte detta kom te å gå bra.

Itte hu fekk cellegiftbehandling for nyresvikten, gjekk immunforsvaret hennas KRAFTIG i dass. Inn og ut av sjukehuset med lungebetennelse og urinveisinfeksjon blei den nye normalen for oss. August falt hu på badet (ikje alvorlig) men nok te at me skjønte hu ikje kunne bo hima lengre. Det va tungt.

Hu fekk kortidsopphold på revatismesjukehuset, så tok vare på na. Hu måtte ha ein operasjon for livmorfremfall, og den gjekk fint. Trodde me. Når helgå kom, ringte de meg 4 om morgenen og sa hu hadde kasta opp blod og besvimt flere gonger; at eg måtte komma. Klart eg kom.

Svære blodproppar fylte nyrene og lungene te mamma. Legane og akuttavdelingen va fantastiske å forklara, men eg skjønte det gjekk ein aen vei enn me hadde trodd. Mamma va døande; hu sko dø fra meg.
Det sista hu sa te meg va “me sees imorrå te samme tid,” med et smil.

Morgenen ittepå va ikje mamma mer. Hu såg ut så hu sov i sengå på MIO avdelingen. Hu va så kald, mens eg klemte eg na. 1. Oktober blei eg foreldreløs; eg mista faren min te kreft i 2014.

2 uker itte bisettelsen ringte eg legevakten & sa eg ikje ville leva lengre. Damå i tlf spørte meg om eg hadde ein plan, eller om eg ville ha hjelp; eg ville ha hjelp. Eg la eg meg frivillig inn på psykriatisk - og va der i ei uka.

Denna julå kom te og blei te et helvete.

  • Bestevenninnå mi kom på besøk, spydde så ein gris på kvelden (migrene)
  • Lunka ferdigmat
  • Alle julaklassikarene rulla og gjekk på tv’n mens eg følte eg va i transe over ko tomt det føltes
  • Ein himalaga knagg te klær og ein lysboks med tekst va alt eg fekk te jul av bror min.

Eg bor midlertidig hos storebroren min, (eg bodde ilag med morå våras fra eg va født og har egentlig alltid vert favoritten av 4 barn) te eg får svar om kommunal leilighet. Eg måtte selga alt av hvitevarer og møbler for å få råd te flyttekostnadar, heila livet mitt e nå i ei smal kjellarbod og et gjesterom.

Eg savne mamma kvar jævla dag, så vondt at det gjør å pusta noken dagar øve kor tungt tapet av mamma gjør.

Ka ska eg gjør nå?

2

Jeg har nettopp mistet min mamma. Jeg leser 1 Tessaloniker 4:13-18 i bibelen. Ønsker deg alt godt

3

Tusen takk <3 Kondolere for tapet ditt, vett koss det e

5

du har min dypeste medfølelse! du må ta tida til hjelp, snakk med søsknene dine og prøv å still så godt opp for hverandre som mulig. Sorgen blir ikke lettere men du lærer deg å leve med den, du kommer sterkt ut av dette. Mye hard jobbing med din mentale helse (den er så viktig)
om du trenger å slå av en prat med en helt ukjent person så stiller jeg gjerne!

6

Skjønner godt at dette er tøft for deg. Du er fremdeles ung, og burde hatt foreldrene dine hos deg i mange år til.

Det sies at tiden leger alle sår. Jeg vet ikke helt om det er sant, kanskje vi heller med tiden lærer å leve med de sårene vi har. Selv om det ikke er det samme, lever foreldrene dine videre i deg og i dine søsken. Og de er levende i alle minner dere har.

Nå er det en stund siden du skrev dette innlegget, og jeg håper du har kommet fram til at…

Du skal leve, selv om foreldrene dine ikke lenger lever. De ga deg livet, så du velger å leve, hver dag.

Ønsker deg alt godt. ❤️