Barn som sliter

Pårørende
1

Hei,
Barnet mitt begynner i fjerde klasse til høsten. Jeg husker det tok ca to uker etter første skoledag i 1. klasse at det glade og trygge barnet mitt begynte å trekke seg tilbake i skallet sitt. Og der har hen vært siden. Mange lærerbytter og omorganiseringer av klasser førte til utrygghet. Større klasser førte til mye støy. Lærere uten erfaring førte til at elever som var egnet til det, tok stor plass med bråk, uro og konflikter. Hen var syk en periode på fire måneder og krevde spesiell oppfølging i perioden. Ansatte evnet ikke gi beskjed til hverandre, og hen ble sjeldent lyttet til av voksne dersom hen meldte fra om de spesielle avtalene vi hadde med skolen. Dette førte til redsel for å dra på skolen, for de voksne hørte ikke på hen. Hen opplevde mye angst og stress på skolen. Fraværet økte.

Vi ga opp skolen og flyttet til en mindre skole i tredje klasse. Mye ble bedre, og skolen er gode på oppfølging. Lærerne har fokus og opplever god dialog. Men hens følelse av å være annerledes, utenfor, redd er fortsatt der. Så fraværet er fortsatt like høyt.

Vi har snakket mye med hen. Vi forstår at hen har blitt mobbet pga vekta, og at hen synes det er mye støy. Samtidig er hen godt likt og har mange venner som både savner hen når hen ikke er på skolen. Hen er også aktiv på kunstneriske aktiviteter.

Utfordringene har utrolig nok bedret seg etter at jeg og min eks har gått fra hverandre midt i dette. Jeg har mer tid til barnene nå, og har fått en fleksibel arbeidssituasjon.

Men det bekymrer meg at hen fortsatt er passiv. Hen trekker seg unna aktiviteter når hen ikke er en av de flinke. Formen hens er dårligere rent fysisk. Hen opplever utestengelse ukentlig, selv om det ikke alltid faktisk er tilfellet. Hen er svært sensitiv for lyder, stemninger og får til tider sinneutbrudd/raserianfall hjemme. Anfallene kan vare lenge.

Min eks og jeg har felles prosjekter relatert til søvn, skjermtid og aktiviteter. Jeg forsøker å gi rom til alle følelser hjemme, forsoning ved konflikter og samtidig forventninger.

Noen som har erfaringer? Tips til hvordan gjøre sommeren bra for hen? Noe vi kan gjøre for å bygge opp mestring og selvtillit? Hvordan gjøre at høsten blir bra for hen på skolen?

2

Hei,

Takk for at du deler så åpent. Det du beskriver viser en forelder som både ser barnet sitt godt og tar situasjonen på alvor. Det er tydelig at dere har gjort mye riktig allerede – både ved å bytte skole, samarbeide med lærere og tilpasse hverdagen hjemme.

Ut fra det du beskriver, høres det ut som barnet ditt bærer på en dyp utrygghet som har bygd seg opp over tid. Når et barn opplever manglende forståelse, brudd på avtaler og mye støy, mister de ofte troen på at skolen er et trygt sted. Det kan ta lang tid å bygge opp igjen tilliten, også når forholdene faktisk har blitt bedre.

Her er noen punkter som kan være til hjelp:

1. Sommeren som pause og trygg base
Bruk sommeren til å senke skuldrene. Ikke legg for mye press på skoleforberedelser, men legg vekt på trygge, positive opplevelser – gjerne aktiviteter som barnet mestrer og liker. Det kan være alt fra turgåing, maling, musikk eller små prosjekter hjemme. Målet er at barnet får oppleve mestring, glede og ro, uten sammenligning med andre.

2. Skape små mestringsøyeblikk
Selvtillit bygges gjennom å lykkes – også i små ting. Del opp oppgaver og gi ros for innsats, ikke bare resultat. Det kan være: «Jeg ser du prøvde selv om det var vanskelig», eller «du var modig som ble med selv om du var usikker».

3. Forbered høsten gradvis
Mot slutten av sommeren kan dere besøke skolen, hilse på læreren og gjøre dere kjent med klasserommet. Å skape forutsigbarhet reduserer stress. Noen barn har også nytte av å ha et «trygghetssted» på skolen (for eksempel et rom eller en voksen de kan gå til hvis det blir for mye).

4. Involver skolen tidlig
Be om et møte før skolestart. Del hvordan barnet har det, og lag en konkret plan for oppfølging. Det kan handle om tydelige rutiner, pauser i løpet av skoledagen, eller et system for hvordan barnet kan si ifra når noe blir vanskelig.

5. Følg opp emosjonelt og fysisk
Barn som er sensitive for lyd og stemninger kan ha god nytte av struktur, rolige overganger og tydelig kommunikasjon. Om dere merker at angsten, sinnet eller fysiske plager øker, kan det være nyttig å kontakte helsestasjon for ungdom, fastlegen eller BUP for en vurdering og støtte i regulering og mestring.

6. Husk at fremgang tar tid
Et barn som har opplevd langvarig utrygghet, trenger mange små gode erfaringer før de tør å slippe taket i frykten. Det viktigste er at barnet kjenner seg forstått, lyttet til og verdsatt – også på dager der det ikke går så bra.

Du virker som en trygg og reflektert forelder. Det at du søker råd og allerede samarbeider med eksen din på viktige områder, gir barnet deres et godt utgangspunkt for å få det bedre over tid.

Ønsker dere en rolig, varm og mestringsfull sommer 🌿