Jeg sliter så veldig pga at mitt eneste barn har blitt 18 år og bruker mindre og mindre tid hjemme. Når hen kommer hjem er det rett på rommet og der blir hen. Jeg savner hen veldig og blir så lei meg når hen ikke vil være litt med meg. Jeg har følt meg avvist i så mange sammenhenger i livet så dette gjør ekstra vondt når mitt eget barn heller ikke vil være sammen med meg. Jeg vet at det er en naturlug utvikling på vei til å bli en selvstendig voksen, men det gjør like vondt for det. Jeg har et dårlig forhold til min egen mor og er bekymret for at jeg har gjort de samme feilene som gjorde at jeg til slutt brøt med henne.
❤️Jeg leser det du skrev og tar det fram til Jesus i bønn. Kjenner SMERTEN din. God påske