Jeg har skilte foreldre. Mamma har dårlig rå og pappa drikker seg full hver dag. Istad så kom jeg hjem også snakket vi om at jeg skal få på regulering imorgen. Jeg spurte om vi kunne ha noe godt til frokost siden da greier jeg ikke spise noe serlig ette rjeg får på den reguleringen. Jeg tulla og s avi kunne bestille mcærn men sa rett etter det var tull. Så fikk jeg jævlig kjeft for å ha spurt om mcærn. Han sa jeg bare tenker på meg selv og har null respekt for han. At jeg har fått frekk tone selvom jeg prøver å snakke så rolig tydleig og snillt jeg kan. Men det er alltid sånn, uansett hva jeg sier så finner han en måte å snu på ordene mine sånn at det blir feil. Også når jeg gikk opp på rommet mitt lukket jeg døren. Og da var det tydleigvis for hardt. Selvom jeg bar elukket den helt vanlig. Og da løper han inn på rommet mitt og skriker på meg at jeg ikke smeller huset i dette huset. Og det er ikke nok med at han kjefter på meg. For noen uker siden skulle to venner av meg komme på besøk også når pappa åpner døren før jeg rekker å gå ned så kjefter han dritten ut av dem for at de er på vårt område. Jeg sier pappa det er besøket mitt. Han drar de med ut i hahen og setter seg ned med dem for å intervjue dem over hvem de er. Og den nye dama til pappa bare står å ser på mens hun tar seg en røyk. Det er værst i helgene siden da spiller han høy musikk til sent på natten. Jeg er bare så dritt lei. Jeg prøver virkleig mitt sller beste med å være høflig. Jeg vasker huset annahver uke, jeg setter inn i oppvasken, jeg holder romet mitt ryddig, jeg får greie karakterer på skolen. Men han finner alltid en grunn til å kunne kjefte på meg og fortelle meg hvor verdiløs jeg er. Jeg kunne så ønske jeg kunne bodd hos mamma hele tiden men det har hun ikke rå til. Det er pappa dom betaler for alt. Nå bor hun hos faren sin forid hun må spare penger. Så nå har jeg ingen steder å dra om pappa er for ille til at jeg kan være hjemme. Han greier heller ikke kjerpe seg foran venner engang, det er dt minste han kunne gjort. Bare få meg vekk herifra. Men neida jeg er 15 år og har 2kr på kortet. Hvor faen skal jeg dra liksom.
Det du beskriver her er omsorgssvikt. Slik skal ikke barn ha det hjemme. Barnevernet kan involveres for å hjelpe deg med situasjonen hos din far, men du må vurdere selv om det er en prosess du ønsker å sette i gang.
Hei.
Det høres ikke godt ut i det hele tatt å ha det slik, jeg skjønner veldig godt at du ønsker å slippe dette.
Jeg vil anbefale deg å snakke med noen trygge voksne rundt deg om dette, eller ta kontakt med 116111.no - alarmtelefonen for barn og unge, eller kors på halsen, de har hjelpetelefoner og chatter, og er spesielt rettet mot barn og unge som har det vanskelig og som har det vanskelig hjemme.
Hei :-)
Det var vondt å lese innlegget ditt. Som Frikar skriver: Slik skal ikke barn ha det hjemme. Men dessverre er det noen (for mange) som har det som deg.
Du skriver ikke noe om hvor gammel du er, men jeg regner med at du går på skole. Jeg vil vel anbefale deg å ta kontakt med helsesøster eller sosiallærer på skolen først hvis du ikke har noen andre voksenpersoner å snakke med. Helsesøster/sosiallærer har taushetsplikt. De har som regel god oversikt over hvilke tilbud og muligheter som finnes der du bor. (Tilbudene varierer dessverre fra kommune til kommune).
Det vil nok være lettere for deg å snakke med de enn å gå direkte til barnevernet. Det kan være at de vurderer din situasjon til å være så vanskelig at de bør sende en bekymringsmelding til barnevernet, men det skal du informeres om før de sender det. Fordelen (hvis en kan kalle det det) vil være at du kan “skylde på” de hvis det skulle komme til at foreldrene dine blir kontaktet av barnevernet.
Det er nok en fordel om du raskt tar kontakt siden skoleåret nærmer seg slutten.
Fungerer ikke det så er selvsagt direkte kontakt med barnevernet en mulighet. Da er det viktig å huske på at barnevernets oppgave er å hjelpe dine foreldre til å få ting til å fungere. En leser ofte i nyhetene som saker som ikke går så bra, men da skal du huske på at det er noen få saker. De fleste får god hjelp fra barnevernet.
Føler virkelig med deg og håper du finner noen gode råd og tips som fungerer for deg sånn at du kan få det livet du fortjener.
Lykke til!
Alarmtelefonen for barn og unge, er forresten barnevernets svartjeneste for barn og unge, slik at man kommer i kontakt med barnevernet ved å ta kontakt der. Man kan også være anonym, hvis man først ønsker å være det. Voksne som er bekymret for barn, kan også ta kontakt der.
Så for alle barn og unge som opplever å ikke ha det trygt og godt hjemme, kan det være et bra sted å ta kontakt.