Hei. Mannen min har fått avslag på døgnopphold 3 ganger, 2 ganger i samme by. Tror ikke jeg orker å klage på det, men en del av meg har litt lyst. Men kjenner jeg begynner å bli sliten av papirarbeid nå. Noen som har klaget? Hjalp det ?
Han har ptsd og er deprimert.
Det er jo gjerne sånn at du kan sende inn klage og så ny søknad. Forvent å bli avslått.
Deretter gjentar du prosessen og skriver enda en søknad.
Og da er det fylkesmannen som avgjør.
Mulig det heter noe annet enn fylkesmannen i disse dager, men fremgangsmåten forblir den samme.
Dette er noe du sikkert kan få hjelp til og mer informasjon om hvis du inkluderer nav i prosessen.
Det er allerede henvist 2 ganger på døgnoppholdet på samme plass. Men aldri sendt inn klage på det. Men tanken er der nå. Begge avslagene sier de er pga gult beredskap. Enda ringte VOP fra vår by dem og spurte om de er i gult beredskap, nei svarte de. 11 dager etterpå ble det sendt inn henvisning, og dagen etter på ble det avslag. Så de brukte under 1 døgn på å gi avslag, virker som de kun leste henvisningen. Ikke det andre vedlegget som psykolog anbefalte dem å lese.
Nav har ingenting med det her å gjøre, mannen min er i arbeid. Vet ikke helt om det frister å klage for å la mannen min evnt komme en plass han ikke er velkommen til, tillitten hans blir ikke noe mindre borte av flere avslag. Han har i utgangspunktet ingen tillitt til helsevesenet etter at de ødela livet hans…
Det med nav har ingenting å gjøre med at mannen din er i arbeid eller ikke. Det handler om at Nav kjenner (skal kjenne) systemet. Og i så måte skal de ha oversikt over hva klagen burde inneholde osv.
Også er det neppe snakk om hvorvidt mannen din er velkommen eller ikke, det er nok mer et resultat av politisk underprioritering av psykiatriske tjenester over tid og derav lange køer. Forsøk å ikke ta det personlig.
Forstår at situasjonen er voldsom for dere og spesielt for deg. Samtidig så er det ikke uvanlig at man møter på motstand i systemet. Trolig er det en av årsakene til at “man skal være ganske frisk for å bli syk i Norge”… nettopp fordi det er krevende prosesser å stå i og det krever innsikt i et massivt system.
Nå skal ikke jeg være ufin eller noe sånt. Men, ble mannen din tvunget til å operere prostataen (eller hva det var)?
Det er veldig forståelig at det er veldig vanskelig å akseptere at operasjonen ikke gikk etter planen, men jeg er helt sikker på at de som utførte den har gjort sitt beste. Også var mannen din uheldigvis en av de prosentene det ikke gikk som planlagt for.
Men jeg regner med at han tok valget om operasjon selv. Og det er viktig å ta sitt ansvar i det også.
Det er som sagt ikke for å være slem på noen som helst måte, men det har trolig vært et valg om den operasjonen. Og det er alltid en risiko når noen kutter i kroppen vår. Det finnes ingen som ønsker at det skal gå skeis, men det er en viss prosentandel som det går uheldig for uansett desverre.
Ok. Trodde ikke nav hadde noe med dette å gjøre. Han er blitt anbefalt det av noen. Men heldigvis er det ikke jeg som har anbefalt det eller vært den som tok det opp. Ja, det var noe han fysisk gikk og gjorde (sterilisering). Men verken fastlegen eller legen som gjorde det advarte om at man kan få kronsike smerter (post vasektomi smertesyndrom) eller ptsd. Ingen leger sa i fra annet enn at han kunne få betennelse (noe vi faktisk skjønner man kan få). Men det vi vanlige folk ikke skjønner (noe jeg ikke tror et eneste menneske som ikke er utdannet til det skjønner) er at man kan få vonde utløsninger for resten av livet, plager med ereksjonen (han fikk morgenbrødet tilbake etter refertilisering i utlandet, refertilisering betyr syr tilbake sædlederne). Jeg vet om en amerikaner som ikke har hatt ereksjon på ca 3 år pga sterilisering. Å kroniske smerter generelt visste verken jeg eller mannen min at det gikk ann å få. Det papiret han skrev under på "begjæring om sterilisering " står det ingenting om kroniske smerter, pvps eller ptsd. Det står om betennelse og det at man for alltid kan miste sædceller og at i noen tilfeller kommer de tilbake. Så at det ingen plass ble advart, det synes jeg er totalt feil i det jeg en gang trodde var trygge Norge… Så ja, han gjorde det frivillig. Men aldri i livet at vi ville turt å gjort det om vi visste hvor jævlig vi kunne få det eller hvor mange som faktisk er plaget. Vi advarer mange om å ikke ta sterilisering! Både på nett og face to face. Vi unner ingen dette. Å ja, han har absolutt skyldfølelse, han har et selvhat som bare det. Å jeg vet om mange menn med selvhat pga sterilisering. Men det er LEGER som burde gjøre jobben sin med å fortelle ALLE hvilke komplikasjoner som kan oppstå. Å få smertefull utløsning er ikke noe man kunne tenke seg kom til å skje ved en sterilisering. Så jeg skylder mest på de 2 legene som burde fortalt, eller sykepleierne som også var til stede. Å at andre folk i fremtiden heller ikke blir advart, generelt i hele verden, blir bare for dumt og trist. Så gjerne spre ordet alle som orker å lese dette. Jeg anbefaler ingen sterilisering!! Det er ikke verdt å ta sjangsen på 5-15% får kronsike smerter! Leger tjener penger på det og mange har studert/pratet for lite med arbeidskollegaer om det.
Nav kan sannsynligvis være med og gi deg informasjon om hva som burde stå i en klage. Og de burde kjenne til hvordan systemet fungerer. Veien til å få noen høyere opp i systemet til å gjøre en vurdering er ihvertfall å klage, søke på nytt (og forvente eksakt samme resultat som ved første søknad) og så klage og søke enda en gang.
I deres sak høres det fornuftig ut å klage på informasjon i forkant av inngrepet også. Ikke sikkert det utgjør en stor forskjell, men da har man ihvertfall gjort det man kan få gjort.
Manglende informasjon er utvilsomt uheldig.
Det burde absolutt kunne forventes å få adekvat informasjon om inngrepet og alt av eventualiteter før man blir operert. Veldig trist at dere ikke har fått tilstrekkelig informasjon til å gjøre et valg utifra helhetlig innsikt.
Også skal det sies at 5-15% utsikt for uheldig utfall er ganske lite, så man må ha ganske så uflaks for at det skal gå sånn som det har gjort.
Når det dessverre har gjort det så er det trolig viktig å akseptere at situasjonen er som den er og at man trenger å finne løsninger på det… løsninger man sannsynligvis aldri hadde tenkt eller forutsett at man kom til å være i.
Håper på det beste for dere ihvertfall
Jeg får tenke litt på klagesaken, men kjenner det er umotiverende. Men skjønner at over 600 stk tok selvmord i 2022 i Norge. Når mange ikke får hjelpen de trenger.
Ja, har sendt inn klage til pasientskadeerstatninga og fått avslag. Har advokat på saken…
brukt over 250 000 kr til sammen på medisiner, operasjon i utlandet, sædtester, sykehus besøk, overnatting pga 2 operasjoner, reise, krem osv. Å nei, jeg overdriver ikke.
Å blir vel noen fremtidige psykolog timer og kanskje sexolog timer…
Løsningen ja, den er ikke så veldig lett. Ja, vi har nå fått dette livet. Men jeg kjenner at jeg sliter med å godta at de skal fortsette å ødelegge liv på denne måten. Å at de ikke slutter med refertilisering som de ikke kan her på offentlige sykehus…
Det at vi som pårørende og pasient ikke har noen innvirkning på hva de bør revurdere å gjøre på et sykehus. De har heldigvis kuttet ut sterilisering flere plasser i Norge nå.
Regner med du er en mann, ville du seriøst tatt sjangsen på en sterilisering om du visste at du kan få kroniske smerter i ballene?
Risikere å få en god orgasme erstattet med smerte helvete hver eneste gang?
Hvis du er så heldig at du i det hele tatt får ereksjon…
Risikere å være mindre aktiv, ikke sykle noe særlig, stå på ski, ake, skøyter, jogge, fotball etc.
Jeg synes det er alt for stor sjangse til å bli ødelagt. Tenker ingen bør ta sjangsen.
Risikere å få både fysisk og psykisk sykdom, når du i utgangspunktet er frisk både fysisk og psykisk.
Mannnen min har ikke hoppet på trampolinen med barna våre de siste 4 årene pga dette. Han er ikke med på skiturer,skøyteturer etc. Han har prøvd litt aking, men det blir ikke like mye som før dette og mange år uten aking.
For å si det sånn, om mannen min tar livet sitt pga dette (han har hatt masse selvmordstanker) eller om vi en dag blir skilt, jeg ville ikke turt å blitt sammen med en mann som er sterilisert, for pvps kan komme flere år etterpå. Å ikke ville jeg tillatt min fremtidige mann å tatt sterilisering, ville faktisk heller forlatt han om vi ikke hadde barn sammen. Vel og merke hvis han ville tatt sterilisering selvom jeg sa nei til det. Jeg ville selvfølgelig forklart hvorfor.
Norsk Pasientskadeerstatning vurderer kun de økonomiske sidene av saken. Det er Statforvalteren som vurderer de medisinskfaglige sidene av saken, så hvis du ikke klager dit skjer det heller ingen forandring verken i rutiner eller informasjon.
Har klaget til statsforvalteren også. Men det var et beklagelse møte fra kontor folk fra sykehuset og litt endringer i regler. De har i det minste stoppet med sterilisering. Så selve “begjæring om sterilisering” er fortsatt like dårlig på alle offentlige sykehus og sikkert private også. Men håpet er at han til slutt får et ja fra norsk pasientskadeerstatning, slik at de forhåpentligvis får det skjemaet endret for de vil jo ikke betale til flere menn som sliter etter sterilisering.
Jeg har klaget på to avslag og begge gangene ble vedtaket gjort om. Det fungerte, hadde lite tro på det så det er absolutt verdt et forsøk. Lykke til 👍🏼
Høres bra ut. Men kjenner jeg i utgangspunktet er litt redd for døgnopphold på han. Så en del av meg har lyst til å bare la det være akkurat nå. I tillegg til at jeg er så sliten av alt papirarbeidet og møter/telefoner som er gjort de siste årene. Men godt å vite at det kan hjelpe å klage.