Anmeldelse av overgrep
Hei, kjenner du også på litt ensomhet?❤️🩹
Jeg har anmeldt et overgrep, som jeg ble utsatt for som liten jente. Nå er det 18 år siden dette skjedde, men de følelsene kom som en storm tilbake. Det er en liten stund siden jeg har anmeldt nå. Og min sak… vel… den pågår enda.
Jeg har blitt sykemeldt 100% fra jobb, og jeg har en del angst, uro, stress, vonde følelser som dukker opp… titt og ofte.
God hjelp får jeg fra ulike behandlere, venner og familien ❤️ Men jeg føler ofte på mye ensomhet. De menneskene jeg har rundt meg er gode mennesker, ikke misforstå, de har gode empatiske evner, og de prøver virkelig å sette seg inn i min situasjon. Men det er vanskelig å sette seg inn i en situasjon de heldigvis aldri har opplevd selv…
Så… Jeg føler meg veldig alene i de vonde følelsene mine, bekymringene og tankene knyttet til overgrepet som skjedde og veien videre. Min psykolog sier at jeg har mye tristhet i meg, men at det er vanskelig å se. Jeg synes nok det er lettere å maskere den følelsen, og har blitt flinkere med årene som går…
Jeg skulle gjerne ønsket at det var noen her inne, eller der ute, som kanskje hadde det litt på samme måte… Såklart, jeg ønsker ingen å ha det vondt, men om du er der, kanskje vi ilag kunne fått det litt bedre? Å snakke med noen, som kan kjenne seg litt igjen, er ofte godt❤️🩹
Du er verdifull❤️
Husk no på att du å e verdifull 💙
Hei.
Jeg vil si at det er tøft gjort at du har anmeldt overgrepet, og at du står i det. Jeg heier på deg!
Jeg skjønner godt at du kjenner på en ensomhet i forhold til folk som ikke har opplevd slikt, jeg kan selv kjenne på det nå at det kan være vanskelig å være med folk som har hatt et “vanlig” liv, men det kan være mye fint i å være med “vanlige” folk også, å få litt av begge deler. For meg er det fine med å skrive her, at man her kan skrive om psykisk helse og de tingene som opptar meg nå, i forhold til det å få jobbet med det og få det godt med meg selv.
Jeg har da ikke opplevd det samme som deg, jeg skjønner at det kan være veldig vondt å bære på.
For meg gir det mening det psykologen din sier, at du har mye tristhet i deg. Det er en vanlig etter traumer, at man bærer på en sorg, over det som skjedde en og over at man ikke fikk den hjelpen eller omsorgen man trengte da, eller at ingen beskyttet en mot det, også sorgen over hvordan det har påvirket livet ens videre og hvordan det fortsatt gjør det - og over må måtte gå i behandling og ta tak i det nå. Selv ble jeg også veldig lei meg hver gang jeg så at ting ikke hadde trengt å være slik de har vært tidligere. Særlig når traumereaksjonene fikk meg til å tro at jeg ikke kunne få “vanlige” ting, da kommer det en sorg når man innser at man egentlig kunne ha hatt et vanlig liv, hadde man fått hjelp med alt tidligere.
Jeg ønsker deg en god kveld.
Tusen takk, og i like måte 🥰❤️ En god kveld til deg også❤️