Jeg har igjennom hele oppveksten slitet, mor som ikke kunne beskytte seg selv og meg ifra far, mye vold og utnyttelse ifra far. Jeg flyttet i fosterhjem i 2015, og bodd der til jeg fylte 18, så lagde dem en kjeller leilighet til meg. Jeg er nå 21, bor sammen med partneren min.
Jeg er redd for å knytte meg for mye i den personen jeg elsker, jeg føler jeg har settet hele livet mitt over på han, jeg er veldig redd for at han bare skal forlate meg for jeg er avhengig av han, han føler på det samme tilbake, men sliter med tanker om fortiden min, og har en type forventning om at jeg skal skjule eller juge til han, dette er noe jeg absolutt ikke vil, jeg har hatt ett forhold der partner utnyttet meg på samme måte som far, når jeg var liten jeg ble slått, og stygt utnyttet, men jeg passet på at dette ikke skjedde mer da jeg først klarte og stå opp for meg, men fikk en vond følelse inni meg, en dårlig samvittighet, for at jeg dyttet denne personen unna. Jeg er redd for at min nåværende skal utnytte meg og bruke meg som rebound, ettersom han og ex hans var sammen i 8 år.. jeg er redd for han når han gjør en brå bevegelse, da får jeg en tanke at jeg må gjemme meg fordi han skal slå meg, jeg vet han aldr ville slått meg. Men jeg får så angst av alle disse tankene jeg har, og om det han forteller meg, han er usikker på om jeg forteller sannheten, men jeg er redd for at om jeg ikke gjør (jeg forteller alltid sannheten) så er jeg redd for at jeg skal bli banket, som min far gjorde…
Hva kan jeg gjøre for å ikke ha den angsten..
Det jeg tenker når jeg leser det du skriver er; hurra🥳🎉! Du klarte det! Du klarte å stå opp for deg selv i enten det forrige forholdet ditt. Eller var det mot far?
Iallefall, du har styrken/styrke i deg. Jeg skulle ønske du hadde noen riktig gode folk rundt deg som hjalp deg å utvikle denne styrken. Jeg er også, utfra det jeg leser, litt usikker på om den nåværende kjæresten din er den som kommer til å utvikle denne styrken hos deg.
Du skriver at han har problemer med fortiden din, det høres ikke bra ut i mine øre. Og han virker å presser deg til å snakke? Eller kanskje jeg oppfattet dette feil..
Du skriver at du er avhengig av ham, og at han sier det samme til deg. Her, i dette forholdet, er det lett å miste seg selv. Om du føler deg avhengig av ham så vil han også kunne kontrollere deg. Jeg leser det slik at han allerede gjør dette. Men kanskje jeg her legger litt stor vekt på egne opplevelser og “kvinner i kamp”(Instagram konto), du er jo tross alt ikke meg og kan oppleve ting annerledes enn jeg.
Har du noe støtte i fosterforeldrene dine?
Du virker å være alene med ting, utfra det jeg leser.
Noen gode venninner? Som kan støtte deg?
Å føle seg “slem” fordi du du dytter en person som ikke er bra for deg unna er helt vanlig når du har vokst opp på den måten du har vokst opp på vil jeg si. Men det er veldig bra for DEG å dytte denne/sånne personer unna. Og DU er den viktigste og mest verdifulle personen for deg.
Hva du kan gjøre for å ikke ha den angsten..
Ha noen gode folk rundt deg. Noen du kan stole på. Stå opp for deg selv, husk giraffspråket (å behandle deg selv vennlig, hei på deg selv, vis forståelse for deg selv, bruk positive støttende ord og setninger), skriv gjerne mer her dersom du vil/føler for det. Jeg lurer jo nå på hvordan det går/kommer til å gå med deg. Jeg vil gjerne vite mer om det/deg❤️.