Kjenner at jeg sliter veldig med overtenking når det nærmer seg en legetime, tannlegetime, MR osv. Jeg takler ikke tanken på at noe kan være gale, følelsen av å få vite at noe ikke er som man trodde. Jeg pleier å utsette slike ting så lenge det lar seg gjøre, og når dagen først kommer så bruker jeg mye energi på å være redd. Jeg har aldri tenkt på døden og at jeg er redd for å dø. Jeg er redd for at de forteller meg at ting ikke er som det skal, og at jeg må bruke mye energi på å fikse problemet.
Ja, absolutt, men så har jeg også PTSD som gjør at veldig mye som ikke var skummelt før har blitt skummelt. Det blir så krevende og slitsomt å forholde seg til usikkerhet, spesielt når man skal til en legetime e.l. som potensielt kan medføre seg masse mer usikkerhet og kanskje vonde beskjeder. Så jeg utsetter alt jeg kan av sånne ting.
Det er jo ikke så lurt i lengden, så jeg jobber hardt med meg selv for å ikke være sånn. Hvis jeg får et øyeblikk hvor jeg føler styrke, prøver jeg å bestille ev. timer som jeg har utsatt. Deretter prøver jeg å bare være bestemt, ikke tenke, bare gjøre. Nå skal det skje, og ikke tenke mer på det. Ikke alltid lett, men løser litt for meg. Så jeg får som regel dratt til jeg trenger etterhvert, kanskje et halvt år til ett år senere.
Har funnet mye hjelp i å rett og slett gå turer i naturen og meditere.