Når man er det som kalles for godt voksen, har samboer og barn, jobb, hus og bil, og så gjør man feile valg i livet og så står man der… med slyldfølelse og skam! Og en samboer som ikke forstår hvorfor og jeg- jeg skjønner det ikke helt jeg heller.. Var det et rop om “Du ser meg ikke lengre” eller “Vi går bare rundt og rundt i samme bane”. Men jeg liker jo best når ting bare går av seg selv.. At ting er rolig rundt meg! Jeg er en person som tier alt ihjel, så jeg er ensom.. Jeg har så mange tanker som jeg sliter med nå, jeg sliter m redsel for å bli alene, jeg sliter med redsel for fremtiden, hvordan skal jeg prossesere dette? Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal gå frem.. Jeg har bare lyst å stikke av- fra alt ansvar! Ikke ta ansvar for d jeg har gjort for det er så vondt.. Saken er at jeg har vært utro.. Jeg hater meg selv for dette Jeg sliter m hverdagen, jeg vil bare at det skal forsvinne.. Men d gjør d ikke.. Hjelp! Føler angst, depresjon, ensomhet… alt på en gang…
Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, og at du bare har lyst til å fortsette å tie med alt, og helst bare løpe fra ting, men vil du ikke da bare forskyve problemene?
Det er jo ett stort steg at du tør å dele dette med oss, så jeg tror at du også vil klare å gjøre det du trenger å gjøre nå. 😊 Hvis din samboer hadde det som deg, hva hadde du ønska at ho/han hadde gjort? Vært åpen og ærlig, eller bare tie?
Alt som er ekte tåler å bli prøvd! Husk 📌 at alle kan gjøre feil og at alle er verdifulle, og det finnes mennesker som er villige til å tilgi (hvis ikke så har de ett stort problem). 🕊️