Føler meg så tom og ensom her i livet. Føler ikke at jeg har fått til noe bra. Javisst har jeg barn og familie rundt meg som jeg elsker og ser opp til og jeg har en utdannelse jeg jobber innenfor. Men likevel klarer jeg ikke å la være å føle på en ekstrem ensomhet. Lurer på hva meningen med livet egentlig er? Ikke at jeg har noen tanker om å forlate denne verden, for det ønsker jeg ikke. Jeg vet ikke selv hva jeg ønsker i livet og føler absolutt ikke at jeg klarer å oppnå noe. Mye av ensomheten skyldes nok meg selv, at jeg har skjøvet bort mennesker som har ønsket å være der og jeg har heller ønsket å være alene. Men det er vondt, vondt å føle seg alene og føle at man ikke er nok. I dette samfunnet vi lever i, i 2024 er det vanskelig å finne nye venner og bekjentskap i voksen alder. Vi er blitt for flinke til å dømme og ikke slippe til andre.
Det å være voksen i dag er ikke bestandig så lett. Jeg håper det blir bedre.
Det har alltid vært vanskelig å finne nye venner i voksen alder, av helt logiske grunner. De fleste har låst seg fast i familiekjøret eller andre konstellasjoner som binder dem fast til spesifikke steder og miljøer. Da må man oppsøke andre arenaer for å bli kjent med nye mennesker enn de arenaene man brukte tidligere.
Hei.
Det er leit å høre at du føler deg slik.
Er det mulig å ta kontakt igjen med de folkene du har skjøvet unna deg?
Hva er det du savner og skulle ønske? Noen savner noen å kunne dele tanker og følelser med, eller noen å gjøre ting med, eller er det tanken på at du mangler noe andre har? Jeg spør fordi jeg tenker at det har litt å si hva man ønsker og savner, for hvor man skal lete eller hva man kan gjøre for å få det man savner og trenger. Det er jo tydelig at det er noe du savner, når du føler deg så tom og ensom. Og jeg tror det ville være til hjelp hvis du fant ut hva det er.