Alt er så mørkt

Selvmordstanker
1

J48
Rotete, men det er sånn hodet mitt er

Nok en gang ble jeg liggende våken utover natta… gråting og mørke tanker… Må skrive brev til guttan… i tilfelle. Blir så skremt over meg selv å tankene. Alt er så mørkt. Bare gutta og Gimli (hunden min) som holder igjen. Jeg tar meg selv i å ville google hvor mye XXXXXX vil jeg trenge å ta… hvor mye XXXXXX må jeg ta… vil jeg bli dårlig av det, eller bare sovne inn?

Vil bort!
Noen ganger føler jeg at bare det å kunne reise hjemmefra, vil hjelpe… Men,
Jeg Har INGEN!
Har ingen steder å dra!
…Kan jeg finne en Airbnb hytte et sted? Vil bare bort fra huset, mannen og mamma… men så er det, hva skal jeg si til gutta hvis jeg plutselig reiser bort et sted og tar med meg Gimli? Hva vil de tenke??
Faens mørke!!!

Gutta vil bli lei seg om jeg blir borte. Og hunden vil sørge. Men Jeg, Jeg vil få fred fra mørket.

Gutta trenger meg ennå… det er kunn det som holder igjen. Men blir skremt over hvor forlokkende tanken på ingenting er

2

Det høres ut som du kanskje vet hva du trenger, hvis du kjenner sånn på at det vil hjelpe deg å dra hjemmefra. Om du drar bort og er borte en stund, men kommer tilbake på et eller annet tidspunkt, så er det så uendelig mye bedre enn å bli borte for godt. Da kan du komme tilbake og forklare, men også være der for dem igjen.

Det høres ut som du trenger å få snakket med noen om dette. Det er bra du deler det her, slik at du ikke er helt alene med det, for det høres ikke noe godt ut slik du har det nå.